Følelsen av at vi krenkes for lett, kan virke åpenbar. Særlig i vår hvite, velstående og høylytte verden.
Det er likevel synd vi må statuere et indianerkostyme, ikledd en politiker,
som et eksempel på overfølsom krenking. Strengt tatt burde vi gått i oss selv.
Uten noen større tanker eller forståelse for hva urbefolkningen verden over har vært utsatt for, sitter vi her i vår velfødde, rike og arrogante verden og bestemmer om de skal føle seg krenket eller ikke. Hadde de sett og hørt oss, ville de kanskje ledd av oss og ikke vært i nærheten av ordet krenking. De ville antagelig kommet med langt alvorligere og graverende eksempler.
LES OGSÅ: «Å krenke, har krenkt»
Akkurat derfor burde vi la være å bruke et latterlig eksempel som dette på krenking, for den er helt klart vår målestokk og ikke deres.
Siv Jensen i indianerkostyme er sikkert ganske så uskyldig. At det er utkledningsparty midt i statsbudsjettet er jo strengt tatt en helt annen sak.
Vi som mener ytringsfrihet i både tale, tekst og visuelt er vår soleklare rett, bør kanskje gå ei runde i vårt aller innerste. Bli litt mindre sårbare og krenka sjøl. Vise større respekt for minoriteter som føler at akkurat det har vært mangelvare fra store deler av verden.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.