Nabo’n

– Du skulle bo langt innpå snaufjellet!
Det var akkurat det faren min sa til en nabo. Det er mange år siden, men jeg kan enda se det så  klart for meg. De stod begge og veiva og gestikulerte med mer eller mindre velvalgte ord. Illsinte og lite lyttende.

Det er jo strengt tatt forutsetningen for at en krangel skal funke. Den sinteste og dummeste er jo alltid den du ikke er på lag med. Slik var det også her.

Naboen var virkelig ikke helt god. Det var derimot faren min, så det var lett å velge side. Alle unga i gata heia på faren min.

Det husker jeg vel strengt tatt ikke, men det var nok slik.  Det var nemlig unga i gata som var problemet for han som faren min mente – burde bu der ingen skulle tru at nokon kunne. Snaufjellet er vel en god anbefaling for de som krangler om trær, men her var det altså unga i gata som var problemet. De både skygga og forstyrra for et godt og fredelig liv.

Den sinte naboen hadde lite til overs for ungeskokken i gata. Han så ikke noe sjarmerende med gutter i kortbukse og jenter med trultesveis og foldeskjørt. Hadde vi hatt en IPod eller to, ville det jo ikke vært noe problem. Slik var det ikke. Vi var ute og skråla dagen lang.

En sanksjon den sinte hadde, var å punktere alle baller som spratt over gjerdet. Noen fulltreffere gjorde ripsbusken blekere og den sinte rødere. Her var det jo de fotballsparkende gutta i gata som synda mest. Jentene hoppet paradis eller strikk. Han som skulle – bodd langt innpå snaufjellet, eller der ingen skulle tru, lurte bare på hvorfor vi i helve……… måtte hoppe akkurat utenfor gjerdet hans.

Tja, det er ikke godt å si, sånn et halvt hundre år etterpå, men et uttrykk er jo – ska’n ha det noe moro, må’n laga ‘n sjøl. Vi ga oss i alle fall mens leken var god og vi satsa ikke mer enn vi hadde råd til. Noen fotballer og et par hoppestrikker. I tillegg snappa vi opp et par gloser som funka fett den gang og fortsatt ikke er gått ut på dato.

En lærer så lenge en leverer.