Pus er gammel, men han skjønner det ikke selv. Han sover, maler og jakter slik han alltid har gjort. Når og hvor det passer `n. Det er denne fortrengselen og sjølbedraget som binder oss, slik jeg ser det.
Det kan være at han ser det helt annerledes. Jeg blir nok mer svaret på «mat på fat» i hans verden. Den som gjør livet lett å leve for et katteskinn oppi åra, for å si det sånn. Jeg innser nå at jeg har sydd puter under potene på `n.
Han jakter, men kun for fornøyelsens skyld. Byttet legges på trappa, så ille maltraktert at både Dyrebeskyttelsen og Kripos burde vært kontaktet.
Å jakte kun for gleden og slett ikke for føden, det er da ikke særlig pent. Likevel, en angir liksom ikke sine egne. Når han i alle sine levde år er kommet til dekket bord, så burde han skjønne at å drepe i forlystelse er særdeles lite sjarmerende. Han er jo glad i både fuggel og fisk, men naturlig nok er det lite fisk som ligger på trappa.
Siden skinnet er både umodent og fangstglà, har redselen min på en måte minket litt angående det maltrakterte. Men likevel…… er det ikke det ene så blir det fort det andre. Kattas psyke er den nye bekymringen. Han har rett og slett kastet seg på en trend – Pokemon Go. En kan jo forstå`n. Han er jo ute og sprader uansett. Siden ikke noe skal spises og jakten er saken, vil ikke farge og ukjent dyreart ha noe å si. Fuggel eller fisk, pip pip eller gakkakk. Fangst er fangst i alle sine varianter. Han kommer til å menge seg med andre hankjønn, kanskje også både misser og ministere, som heller ikke har –et helt vel bevart barn, i seg. En skal jo ikke klandre `n heller da, unger er unger og katter er katter. Ministere er jo strengt tatt vanskelig å skjønne seg på.
Jakt er jo egentlig for matauke, et realt behov. Ja, utenom kvinnfolk jakt da, men mange sier at det er nesten det samme. En kan visst forspise seg uansett. Men nå er det altså Pokèmon Go som er saken. Katta er lykkelig, han elsker selskap og strengt tatt har` n bred erfaring med å jakte på ekte varer. Dette ser ‘n nok på som – Piece of cake. Jeg tror ‘n føler seg som en flokkleder der` n går med høyde 25 cm over bakken, spankulerende ved siden av skostørrelser på lengde med seg selv. Sjølbedraget har` n beholdt. Det er mye lykke i det.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.