Rasekatt, nei ikke her i huset. Derimot til tider en racer og en rasende en.
Han har ingen stamtavle, mer en diagnose tavle. På fagspråket epikrise. Mest på det psykiske plan. Han har helt klart psykopatiske trekk. Den manglende empatien er et tegn. I tillegg sjølgod og ekstremt selvsentrert. Atferd er også litt mystisk. Han legger seg midt på stuegulvet, litt sånn klar til angrep. Dritskummelt, spør du meg.
Det verste er det ekstreme hårtapet. Han kommer til å bli en nakenkatt. Det er klart det er skremmende for en kastrert herre med hengevom. I min manglende katteforståelse, men likevel i dyp kjærlighet og medfølelse, sletter jeg alle spor så godt jeg kan. Jeg vil ikke at han skal se hvor alvorlig det er. Jeg børster, renser og vasker opp etter ‘n. Han røter nemlig i alle de brunstripete kulører det er mulig å oppdrive.
Når jeg nærmer meg dyret for litt børssting og strigling, ser man arrogansen igjen. Det må jeg si irriterer litt. Med hevet hode, et ovenfra og ned blikk, til tross for at akkurat det er fysisk umulig, tripper` n vekk med halen rett til værs. Godt fornøyd med både atferd og look.
Kunne han ikke vært litt mer Jesperpus-aktig? Dratt meg i skiløypa, pryda forsida i et fagblad –Alt for ett hvert katteskinn, eller noe sånt. Amerikanske TV- selskap og norske forlag skulle ringt og mast. Katta og jeg kunne nølt litt, sagt at vi ville tenke på det. Det hadde vært så fint.
Vi matcher i alder og er en smule virkelighetsfjerne begge to. Det er nok det som binder oss.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.