Jeg var femten år da jeg fikk min første nye sykkel.
En DBS blankere enn blankest. Den Beste Sykkel, lyseblå og lekker i lakken. Noen gutter, særlig de som slengte det ene benet over stanga på en Trygg-sykkel, prøvde seg på slagordet, –Dyngas beste Skrap.
De var rappkjefta og hadde pappbiter festet med klesklyper i ekene. Slike utsagn fra noen litt U-Trygge Tryggsykkel – gutter, setter seg på et slags vis.
Jeg kom på dette da jeg kikket på en ny DBS. Lyseblå og lekker i lakken, den også.
Likevel, noe skurra. Litt som pappen i ekene. Den var blank, men ikke så blank som den gang da. Gjennom glansen og det blanke skinnet, skimtes noe annet.
Guttas utsagn kverner i hodet.
Dyngas Beste Skrap er montert inn i Den Beste Sykkel.
Det er ulidelig og ekstremt mye gjenbruk i doningen. Det er mulig min fantasi er litt vill, men inne i navet kan jeg skimte lokket på en blikkboks.
Jeg tror det er en Bjellands.
Vanskelig å se at dette nye livet er lykken for en stolt boks full av kraft og umettet fett.
Fra selvstendighet til NAV`s midtpunkt.
Holkene på styret er jeg aldeles sikker på er rester fra en rånebil.
Akkurat nok gummi igjen til håndtak på en damesykkel.
Det er mulig det kan sees som et sosialt løft.
Opp fra grasrota og rett i styret.
Jeg vet ikke. Slike saker er så individuelt.
En dag må det vel ta slutt for en sliten blikkboks og slitte rånedekk. Det får da være måte på gjenfødsler.
En dag får vi håpe og tro at de oppnår et fullkomment Nirvana.
At de rett og slett får sjelefred på ei god gammeldags skrapdynge.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.