–Langt borte er ikke mer (sitat fra Thorvald Stoltenberg/Magasinet 1.juli.17)
Det minnet meg om bestemor sitt utsagn -Det er så langt unna så det er sikkert ikke sant.
Eller enda mer presist – Dæ ær så langt unna så dæ ær sikkert itte sænt.
Når man tar i betraktning at det er to generasjoner mellom disse utrykkene, er det helt klart mulig å forstå begge. For det var mye som var langt unna på 60-tallet. Særlig for ei bestemor som allerede var 70 år og født på 90-tallet århundret før. Bygda var liksom hele væla og nærmeste by var resten. Hun trodde på seg selv og sine, men alltid med en nærhet til det hun selv kunne forholde seg til. Trua på sine etterkommere var stor. Hun ville vi skulle – opp og fram, men likevel ikke for høyt. Da ble vi bare syke og svimle.
Bestemor ville nok likevel blitt forundret og snudd seg litt rundt omkring om hun visste at hennes utrykk levde i beste velgående. En slags sannhet for henne på 60-tallet, men som i 2017 bare funker som en slags trygghetssøkende livsløgn en kan velge å forholde seg til.
I dag tror jeg bestemor ville ropt – Det gjelder ikke mer, det er ikke sant lenger. Eller nikket i enighet til Stoltenberg sitt utrykk. -Langt borte er ikke mer.
For verden er blitt liten og tett på. Stoltenberg sitt utsagn –Langt unna finnes ikke mer, er sannheten. Det finnes likevel stunder vi stikker hodet i sanda og klamrer oss til bestemor sitt utrykk- Det er så langt unna at det sikkert ikke er sant. Som noen hodeløse strutser kan det trøste en stakket stund. Men vi må oppigjen og fronte sanheten og livet.
Langt unna finnes nemlig ikke mer.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.