Snuppa mi

«En må ha baller for å si fra om slikt». Ei forklarte det sånn om hvorfor hun hadde valgt å være tyst angående en personlig opplevd metoo-sak.

Det må være lov å både le og riste litt på hodet av metaforen hun brukte. På lik linje med hun som i en lignende sak sa – jeg tok det som en mann. Det er strengt tatt helt umulig som kvinne og  en rar màl. Forunderlig også, for sant å si er det vel svært varierende hvordan han -tar det……….(og hvordan ballene virker)

Hvorfor i himmelens navn tar vi i bruk deler av en mannekropp eller hjerne som en forklaring på mot å styrke?
Ja, det ER mye å forundre seg over. Eller ergre seg, hvis en velger det.

Jeg tenker sjøl at jeg i alle fall ikke skal ergre meg over uvesentlige ting. Sånne ord og vendinger i all uskyldighet. Det funker bare sånn passe. Jeg går på ei blemme med jevne mellomrom. Den siste er at jenter, og ikke minst damer, kaller hverandre -snuppa.

Uttrykk som -Nyyyyyt dagen fine snuppa. Eller snuppa mi. Det florerer av snupper på sosiale medier. For det må da være sånn at det er snupper som sender snuppa til andre snupper. At de rett og slett ser seg og sine medsøstre i en slags snuppeverden. Uansett, den klanen er ikke min greie.

Ord og uttrykk kan fort bli vanskelig. Like mye som jeg går på ei irriterermeg-blæmme over uvesentligheter, så dætt ord og vaner lett ut av kjeften min. Jeg svarte slik da min yngste datter var på leting etter en 20 kroning -Se i pungen min. Hun himla med øya over mitt (vulgære) språk og mumlet noe angående om hvem som har hva.
Det ække lett asså…………