En liten, men likevel litt stor fyr jeg kjenner veldig godt, er midt i tannfellinga. Stolt og fornøyd har han viet jul og nytt år til å formidle om ei «rocketann» som for han er tegn på større og mektigere tider. Han har raust tilbudt slekt og venner å kjenne på en særdeles viktig milepæl i hans liv. Han fikk læreren til å dra den ut.
Det nye mennesket i livet hans som kan alt og vet alt. Vi andre er degradert til helt vanlige folk. Slike vanlige og hverdagslige en kan ta ut litt gruff på. Det gjorde han her om dagen.
Han fikk klar korreksjon på lite velvalgte ord. Den tannløse så forskrekket opp og hadde en forklaring på det hele; Jammen, jeg har mista ei tann. Orda bare detter ut når ikke tanna stopper dem. Det er ikke min skyld!
Smart fyr, må jeg si. Han tilgis så lett som bare det.
Når man er passert seks og melketannfelling er unnagjort, da holder ikke den unnskyldningen.
Jo flere kokker, jo mer søl har for lengst nådd de sosiale medier. Al over the world. Nå kunne man jo trøste seg med at det detter mye ut av kjeften på folk. Det har det jo gjort til alle tider. Er det så farlig da? Ja, det er ekstremt farlig.
Vi når så langt og bredt, poster fra lukket avdeling og dekker oss bak en mengde og et brennende ønske om å bli hørt. Bli hørt i et forsøk på populistisk sjølmarkedsføring. Det blir postet og sett av så mange at løgnen jukser til seg en «sannhet». Kraften, mengden og gjennomslaget som oppstår i gjentagelsens navn, er skadelig for oss. Det som er enda mer skremmende er at vi har folk med makt som serverer såkalte Post truth hver eneste dag
Nyord 2016; Post truth. Det kan jo virke som ordet hedres om det leses bokstavelig. Det er et ord som er like sant som det er usant. The truth is not the truth, i denne sammenhengen. Det er å ta løgnen i stedet for sannheten, fordi den er mer bekvem og lettere å bære.
Et nyskapt ord som har tilegna seg en slags «sannhet» i kraft av posting og deling. Postet i ytringsfrihetens navn, ofte uten å huske på at den friheten krever like stort individuelt ansvar som direkte kommunikasjon og atferd for øvrig.
Så kan vi jo håpe da, at ordet kan gi oss en påminnelse fra 2016. Føre noe godt med seg. At det kan hjelpe oss til å huske at Post truth er en fortrengelse eller forvrengelse av virkeligheten. Håpe at ordet blir hugget i stein som et påminnelsesord om at vi må trå varsommere så løgner ikke blir ytterligere bekreftet med høye seer- og lyttertall. Populismen har så til de grader overtaket at verden er i ferd med å bikke over av usannheter og fornektelser.
En eller annen kjent filosof sa; Om man har formulert en innsikt uten å tilegne seg den, blir det en irrelevant tanke. Det en til daglig omgir seg med av sannheter og halvsannheter er i beste fall avledningsmanøvre for et mer avgjørende spørsmål.
Skal vi ta utsagnet på alvor forplikter det at vi alle tilegner oss innsikt nok til å ha et grunnlag for å mene noe om saker og ting. Det vil gjøre oss alle godt og oss alle bedre.
Det burde være soleklart at våre ledere forholder seg til en mer forpliktende og dypere sannhet. Det burde være en forpliktelse at vi stilte oss bak dem som tar det ansvaret.
Vi må passe på å ikke bli så tannløse at orda bare detter ut.
Det vil på sikt være utilgivelig.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.