Da jeg var lita, sånn omtrent for veldig lenge siden, var det kaldere om vinteren og varmere om sommeren. Det er jeg aldeles sikker på, eller – Det kan jeg skrive under på, som bestefaren min pleide å si. Slik satte han en sluttstrek for ytterligere innvendinger om saker og ting.
Vi hadde utedo, uten hjerte på døra. Innafor var veggene lysegrønne og toseter`n velbrukt.
Det var bikkjekaldt, mørkt og skummelt å gå dit, men må`n så må`n. På varmere årstider, var odøren av doen ubeskrivelig, men slett ikke uvanlig i Hamar tidlig på 60-tallet
En gudskjelovdag på det aller varmeste, skjedde det. Vi fikk innlagt vannklosett.
Det var solskinn både ute og inne da rørleggeren monterte ekte porselen.
Sjøl hadde jeg en plan for videre bruksområde.
Var det mulig at utedassen kunne bli ei dokkestue?
Slik må formidles med takt og tone og stor tro på gjennomslag. Far svarte noe sånt som -det er nesten umulig å få til!
Mor var mer presis; – Det sitt for mye i vegga. Nei, fysj a meg. Det kjæm itte på tale.
Men et barn vet at et- nesten, er mer enn et halmstrå.
Jeg fikk min dokkestue på utedassen.
Lokalitetene var små og rengjøringsjobben stor.
-Dokkestue til jentungen, ble til butikk for meg.
Jeg fylte gamle melposer med fin sand, esker med småstein og flasker med vann. Ei enarmet dokke fikk også plass på hylla, rett ved siden av en sliten bamse som manglet et øre.
Et slags landhandleri med et godt sortiment, vil jeg si.
Det ble ingen Big Business.
Kortreiste selvdyrka grønnsaker, plantet rett bak butikken, gjødslet av generasjoner, ville kanskje satt meg mer på kartet for en ekte og framtidsrettet Business Woman.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.