Angående fotball er det helt sant. Når det gjelder hockey har jeg skjønt litt mer. Blant annet at vant ikke er det samme som å vinne.
Det er uansett en uting å påpeke alt jeg ikke kan. Her er det nemlig ekstremt mye å ta av. Ikke minst på sportsfronten. Det var en av de mest sportsglade, eller -gale om du vil, som meddelte meg dette.
Uansett, denne manglende kunnskapen var for meg temmelig innlysende. Det er jo skadelig for både hockey og fotball om de har supportere som vet slike ting. For ikke å snakke om spillere. At de står der og vender på puck eller ball i en slags «opp ned» forståelse. Så akkurat her håper jeg at jeg er på linje med de mest hardbarka hockeysupportere og et trofast HamKam-publikum. Her stopper også likheten.
Jeg kan rett og slett lite eller ingen ting. Men, jeg heier noe så vederstyggelig. Spesielt på Storhamar sitt hockeylag. Det er jo noen underlige saker, skrike og heie så mye, på noe du skjønner så lite av. Nå er årets sesong godt i gang og hjemmet forandres, sånn omtrent to ganger ukentlig, til et stort kommentarfelt hvor hockey er tema. Sjøl henger jeg meg på, så best jeg kan.
Engasjement er viktig, forståelse har jeg sett kan glippe også i langt alvorligere saker. I går for eksempel, skrek og hoia jeg når Åtter`n scora to. Jeg var heldigvis alene hjemme. Ingen så verken seiersdans eller hørte mine spillekommentarer. På kamper lytter jeg fra tribune og rundt om kring ellers. Her må man, også som i mange andre saker, være forsiktig med å ikke falle for et felles hylekor. Det virker bare dumt. Nei, jeg prøver å snappe opp noe som virker vettugt og klokt. Dropper slikt som – kvinnfolkhockey og andre vederstyggeligheter. Kommentarer som –Gå på skøyter à, ikke på læret, er langt utenfor hva jeg ville nevne.
Sønn, svigersønner og barnebarn er de jeg lytter aller mest til. Snapper opp det jeg synes passer at jeg sjøl skulle mene. Jeg spør lite underveis. Folka mine er litt redde for akkurat det. Det kan fort bli litt vel mange spørsmål. Det funker også fint – å late som. De har i alle fall vært høflige nok til ikke å minne meg på den gang jeg kasta meg opp og fram i pur glede…..men til feil lag.
I går gikk det veien. Åtter`n var fullada og gleden var til å ta og føle på. Engasjementet og glede er det som teller. Sjøl var jeg var både glad og engasjert. Det får holde.
Heia Storhamar, den saken er grei!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.