Kvinnedagen i Dili: Sykling, dans og litteratur for likestilling

I år feiret jeg den internasjonale kvinnedagen tre ganger!

Trakassering av kvinner og jenter på gaten og andre offentlige steder er dessverre en del av hverdagen i Dili. Dette vil si stirring, tilrop, berøringer og blottere. For et ekkelt ord, blotting. Jeg har opplevd alle disse tingene her. Jeg får tilrop nesten hver dag når jeg sitter på sykkelen, og spesielt når jeg drar litt sent hjem fra jobben.

Jeg er en stolt feminist og vil ikke la disse tingene påvirke meg, men det gjør noe med dagen min når jeg opplever dette. Det gjør noe med hvordan jeg oppfører meg og føler meg når jeg går ut. Jeg tenker mye mer på hvordan jeg kler meg, selv om trakasseringen selvfølgelig ikke har noe å gjøre med hvilke klær jeg har på meg. De lokale kvinnelige kollegene mine opplever det også, det er definitivt ikke bare noe som skjer med utlendinger.

De fleste dagene føler jeg meg sterk fordi jeg greier å ikke la det påvirke meg men andre dager er det virkelig ødeleggende. Derfor var det utrolig flott å være med på å feire kvinnedagen på tre ulike måter i Timor-Leste: en gang på en videregående skole i Aileu (som jeg beskrev i forrige innlegg) og to ganger her i Dili.

I Dili organiserte UN Women og andre FN-organisasjoner, sammen med diverse NGO’er og lokale grupper som jobber for kvinners rettigheter, et sykkelløp under årets 8.mars-motto “Planet 50-50 by 2030”. Vi møtte opp tidlig på morgenen og syklet en fastsatt rute gjennom gatene av Dili.

Vi var så mange at vi tok over gatene, og for en gang skyld måtte bilene vente på oss! Det var helt fantastisk. Etter dette samlet vi oss på Largo de Lecidere, en park i byen, og fikk høre en rekke taler om likestilling, og så danset vi One Billion Rising, en dans som handler om å stå opp mot vold mot kvinner.

Et par dager senere ble kvinnedagen feiret med en litteraturkveld på en lokal kafe, organisert av moren min, som er forfatter, og vennen hennes fra UN Women. De kalte det «Make It Write!», og det var en feiring av den internasjonale kvinnedagen med lesing av brev, dikt, og andre tekster av og for kvinner. Bella Galhos, en berømt timoresisk feminist og aktivist var en av talerne, og hun delte en vakker hyllest til moren sin.

Jeg leste et dikt av den indiske dikteren Rupi Kaur. Det kom over 70 mennesker til arrangementet, og det var en nydelig og rørende kveld med musikk og sterke ord på engelsk og tetun, det lokalet språket i Timor-Leste.

Jeg har sett og følt mye smerte i løpet av tiden min her i Timor-Leste, spesielt hos kvinner. Jeg har også sett utrolig mye styrke og motstandsdyktighet hos timoresiske kvinner, og hvordan de sprer glede og myndiggjøring til alle som er rundt dem. Jeg føler meg utrolig heldig for å ha blitt kjent med så mange flotte mennesker her, og håper at jeg kan komme tilbake på besøk en dag.