En tur i nabolaget i Kairo

Etter å ha tilbragt mesteparten av uken til vasking av leiligheten, innkjøp av mat og utstyr, og kommet i gang med studiene, begynner hverdagslivet i Kairo å falle mer og mer på plass.

Da jeg ankom White Nile Street for litt over en uke siden var det første jeg tenkte: » Dette virker som et utrolig stusselig sted». Det som trakk oppmerksomheten min var  leilighetsbygg med naboenes klesvask hengene ned fra omtrent samtlige balkonger, en masse biler og noen få gateselgere. Heldigvis oppdaget vi de neste dagene at nabolaget hadde mer å by på.

Når vi går ut hver morgen har vi en vaktmester som smiler med de få tennene han har, og hilser til oss på arabisk. Selv om vaktmesteren bor på en madrass under trappen, er han i like godt humør hver morgen. Vi har en liten matbutikk rett over gata, en moské, en baker, en som vasker biler, en shisha (vannpipe) kafé, en frisør og grønnsakshandlere som hver morgen selger frukt og grønt fra lasteplanet på bilene sine. Jeg fant fort ut at dette stedet på ingen måte er tomt for liv, og selv med de støvete og søplete gatene har stedet også sin sjarm.

Folk i gata

Selv om vaktmesteren har gitt oss en varm velkomst, har menneskene i gata gitt oss både gode og dårlige opplevelser. Noen smiler og noen ser på oss med et undrende blikk som om de spør seg selv «hva gjør disse i Kairo?». Noen spør pent om de kan få et bilde med oss, mens andre roper ubehagelige ting idet vi går forbi. Altså, reaksjonene er mange. Til tross for de få ubehagelige kommentarene vi har opplevd, synes jeg egypterne i nabolaget generelt virker imøtekommende og hyggelige. En morgen vi kjøpte appelsiner, poteter og løk på gata ville ikke grønnsakshandleren la oss gå før vi hadde lært oss alle de arabiske navnene på grønnsakene han hadde å tilby, og han synes det var veldig stas at vi handlet hos han.

Menneskene vi omgås i nabolaget er mennesker som kanskje aldri har satt sin fot utenfor Kairo, og som mest sannsynlig ikke kommer til å ha muligheten til det i fremtiden heller. Når jeg ser hverdagslivet til for eksempel grønnsakshandleren eller vaktmesteren tenker jeg over hvor ulike fremtidsmuligheter vi har, og hvor mange begrensninger mange av disse menneskene har i forhold til oss. Dette nabolaget er livet til mange av menneskene her, og det konstituerer en ubetydelig liten del av storbyen Kairo som er blant de største byene i Midtøsten.

Denne første uken i Kairo har bestått hovedsakelig av å utforske nabolaget og dets muligheter, og jeg merker at jeg begynner å tilvenne meg livet her litt etter litt. Turene rundt om i nabolaget kommer det til å bli mange av, og jeg gleder meg til å utforske det videre!