Tilbake i Kairo

Etter noen fine feriedager utenfor Egypts landegrenser er jeg endelig tilbake igjen i Kairo. Da jeg kom hjem tidligere denne uka var det den siste helligdagen av den koptiske påskefeiringen, og gatene var fulle av mennesker som feiret med mat, drikke og godt selskap. Da jeg kom hjem igjen til leiligheten i White Nile street gikk det plutselig opp for meg at tiden min i Egypt begynner å renne ut.

Da jeg ankom Egypt den 29. januar tidligere i år var hele våren foran meg, og jeg hadde lite kunnskap om livet i Egypt. Nå derimot, kan jeg se tilbake på noen måneder med utrolig mange morsomme, interessante, slitsomme, rare, og litt farlige minner – MEN utvekslingen er ikke over enda 🙂 I dag dro vi nemlig for å se Giza pyramidene som ligger rett utenfor Kairos bykjerne.

Giza pyramidene

Da vi ankommer området rundt pyramidene blir vi omtrent angrepet av egyptere som ville selge oss en ridetur med kamel, hest eller esel. Vi takket høflig nei, men høfligheten forsvant raskt da vi ble tilbudt en ridetur med «egypt price» for hver tiende meter vi beveget oss fremover. Området rundt Giza pyramidene er uten tvil det mest «turist-aktige» stedet jeg har besøkt i Egypt hittil. Det var store turistbusser som stod parkert ved siden av pyramidene mens de ventet på at de lettkledde, vestlige turistene skulle gjøre seg ferdig med å fotografere deler av verdensarven (Giza pyramidene ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1979).

Pyramidene i Giza omfatter totalt ni pyramider, men det er kun tre av dem som har navn – Kheops, Khefren og Mykerinos – som er navn etter tidligere faraoer. I tillegg til pyramidene ligger Sfinksen like i nærheten, som er et stort monument som skal forestille en løvekropp med et menneskehode. Monumentet har en lengde på ca. 73 meter, en bredde på 6 meter og en høyde på 20 meter.

Dyremishandling

Opplevelsen av Giza pyramidene var dessverre ikke like spennende og spektakulær som pyramidene vi besøkte i Saqqara for litt over én måned siden. Én grunn var selvfølgelig mengden med turister, men den andre grunnen var måten hestene og kamelene ble behandlet på. Stedet var rett og slett en turistmaskin som utnyttet dyrene i solsteiken til å frakte turister rundt på området.

Plutselig ser vi to hester som begynner å plage hverandre i solsteiken der eieren kommer løpende mot dem med en stein i hånden. Han kaster først én som treffer bakken rett ved siden av hestene, men så kaster han én til som treffer rett i tinningen på den ene hesten. Deretter ble hesten pisket av eieren et par ganger, før den falt på bakken. Mens vi stod å så på ble vi helt målløse over behandlingen hestene fikk, og det viser hvordan dyrene generelt her i Egypt blir sett på som slaver som utnyttes på det groveste til de rett og slett ikke klarer mer.

I tillegg til hendelsen med hestene hører vi plutselig et smertefylt hyl fra en kamel med en kvinne på ryggen. Kvinnen hadde betalt for en tur på kamelryggen og var akkurat ferdig med turen. Hylet fra kamelen hørtes akkurat i det eieren prøver å få kamelen til å knele og sette seg ned slik at kvinnen kunne komme seg av kamelryggen. Bakbeina til kamelen skalv i det øyeblikket kamelen prøvde å sette seg rolig ned i smerte. I tillegg har vi sett at både hester og kameler har kutt på beina etter hard behandling av eierne.

Det var selvfølgelig gøy å ha sett Giza pyramidene og Sfinksen fordi det er gjerne disse monumentene man har hørt om fra før, og som er et av de mest berømte attraksjonene i Egypt. Men totalt sett synes jeg  hele opplevelsen mistet sin sjarm på grunn av måten turisme styrer og former stedet, noe som blant annet fører til en uakseptabel behandling av dyrene.

Og hverdagslivet fortsetter…

I går gikk jeg en tur rundt i nabolaget for å komme meg litt ut blant folk i stedet for å sitte inne i leiligheten med arabisk lekser. Det var torsdag, altså starten på helgen her i Kairo, og folk hadde samlet seg ute på restauranter og kafeer for å røyke shisha (vannpipe) og møte bekjente. I hovedgata rett ved siden av leilighetskomplekset vårt er det en liten park med tivoli der karusellene var fulle av barn den siste helligdagen i påsken da jeg ankom tidligere i uka. Den koptiske påskefeiringen har likheter til vår påskefeiring gjennom for eksempel at barna maler på egg, de går i kirken og samler familie og venner, men i tillegg til den koptiske påsken feirer alle egyptere, både kristne og muslimer, en høytid som kalles «Sham El-Nessim».

Sham El-Nessim

Sham El-Nessim er en høytid som feirer starten på våren, og var tidligere ofte forbundet med den kristne, koptiske påskefeiringen siden høytiden faller i samme tidsrom, men i dag har høytiden en mer nasjonal karakter der alle egyptere møtes ute i offentlige parker for piknikk og utendørsaktiviteter. Tradisjonell mat som hører til denne dagen er «feseekh» (saltet stimfisk), vårløk, lupinusbønner og fargede kokte egg. Denne høytiden falt altså på den dagen jeg kom tilbake igjen til Kairo, og det var en fin velkomst å høre musikk, latter og lyden av godt selskap fra gatene. Da jeg gikk forbi parken med tivoli i går var det omtrent ingen å se, og karusellene stod stille.

Jeg synes det er interessant å studere gatelivet i området når jeg går turer alene. Det gir meg et pusterom og en pause fra rutinene, og tid til å tenke over livet mitt i Kairo, hva jeg har opplevd og hvor heldig jeg er som får erfare livet i en by som jeg kun har lest om i avisene hjemme tidligere. Jeg merker at det blir godt å komme tilbake igjen til Norge om ca. en måneds tid, men samtidig tror jeg at jeg kommer til å se på hverdagslivet hjemme med helt andre øyne sammenlignet med hva jeg gjorde før jeg reiste til Kairo. Uansett, har jeg bestemt meg for å nyte den siste tiden i Midtøstens største by så mye som mulig, selv om det innebærer både gode og dårlige opplevelser.