Et frivillig eller tvungent retreat

Mange søker stillheten fra tid til annen på et retreat, og det bør være på et fint og eksotisk sted i stillhet. Noen orker ikke stillhet for det stresser dem enda mer. Men hva nå… kanskje noe bra kan komme ut av en tilbaketrekning som er tvunget på oss. Noen gjør det helt frivillig.

Dyp forståelse

Når jeg nå skriver dette, vil jeg understreke at jeg har en meget sterk og dyp forståelse for alle dere som er rammet av økonomiske utfordringer på grunn av at landet vårt stenges. Jeg har selv opplevd dette på en tid da jeg ikke hadde noen rettigheter, men det ordnet seg etter hvert, takk og lov.

Det gikk bra takket være gode venner og familie, samt personer i helsevesenet som så meg og hjalp meg. Nå lever jeg et tilbakeholdent og enkelt liv for det er det jeg har, og er fornøyd med å være trygg.

Tilbaketrekningen ingen har bedt om

På grunn av koronaviruset, har vi blitt tvunget til en tilbaketrekning eller retreat som vi ikke har bedt om. Vi bor i et land hvor svært få av oss har opplevd sanksjoner i livet. For oss som aldri hadde trodd at det skulle skje oss, kom en ny hverdag altfor fort. Da blir det plutselig svært vanskelig å forstå omfanget av en høyst nødvendig tilbaketrekning, og «isolasjon». Ikke minst det nye og mye brukte ordet karantene.

Mulighet

Men… midt i denne vanskelige tiden har vi som ikke er i helsevesenet og likestilte og styrende instans, fått en mulighet. Jeg sender all min takknemlighet til alle de som står på natt og dag for oss.

Vi har fått muligheten til å senke tempoet, og sette oss ned å få en oversikt over livet vårt. Vi kan nå se på den nye hverdagen som en sjanse til å finne ut hvordan det er å være sammen med seg selv. Tenk å bli litt bedre kjent med den personen vi ser hver morgen i speilet på badet. Familien er kanskje samlet på grunn av tilbaketrekningen fra det hektiske livet. Mens stresset etter jobben, skolen og studiene skriker i oss.

Men, vi kan også være adskilt fra familien fordi vi ikke skal flytte på oss, og det er også en prøvelse. En ny tillit trenger å bli stablet på bena for de vi er glade i. Nå kan den gamle typen av kommunikasjon få en ny æra… å ringe til hverandre og høre stemmen istedenfor ord tastet på en skjerm.

Være sammen

Vi blir tvunget vil å være sammen i husstanden, og da mener jeg å virkelig være sammen. Samtidig må vi lære å gi hverandre rom. Snakke sammen og hjelpe og forstå hverandre. Vanskelig, men fullt mulig. Som en utstrakt hånd, legger jeg ved en film jeg har laget om en pusteteknikk. Lang dyp pust med Berit

Vi trenger å lære

Jeg hørte rett etter nyttår at år 2020 skulle bli et år med prøvelser og læring. Og ja… det ser ut til å være riktig. Jeg husker at jeg fikk en klump i maven da jeg hørte det, fordi jeg ønsket å ha det litt lettere etter en tung periode. Men… vi blir tvunget til å lære nå. Jeg er interessert i Numerologi, så hvis du lurer på hva du skal finne på, kan du lese om det her. Veldig interessant.

Numerologi

Som yogalærer er det ofte en hengiven kjærlighet jeg snakker om, og det er nå vi får testet oss alle sammen… yogalære også! Det er en velgjørende, og ja også en velsignelse og se de som legger ut oppmuntrende og artige innslag på sosiale medier. Litt trist er det å se hvordan andre kritiserer. Kanskje fordi frykten og et sinne er sterkest, som selvfølgelig er forståelig.

På en retreat er det naturlig med ro og ettertanke, og være romslig med hverandre. Rolig meditativ musikk og gode samtaler, gå turer og lese litt er noe vi har fått muligheten til nå. Så… i den grad du har anledning, kan retreaten gi både svar og nye muligheter i en annen retning. 

Når det blir for ensomt og jeg synes at jeg har tunge dager, sier jeg til meg selv at jeg er på retreat. Jeg har funnet ut at det å sitte å se ut av vinduet, lese en bok eller skrive ned tankene mine, faktisk er akkurat det jeg kunne ha gjort om jeg var på et helsested på Bali. Noen ganger trenger vi en dytt ut i det ukjente, og det tas ikke hensyn til om vi er klare for det. Ikke om vi er redde heller.

Det finnes en kollektiv lære her

Jeg ser ikke bort ifra at det finnes en kollektiv lære her også…. ikke ta alt for gitt, eller tenke at vi bare kan gjøre som vi vil. Så ser jeg også en fremtid med omtanke hvor vi kan lettere be om hjelp, og tilby vår hjelp til andre. Jeg blir både ydmyk og jeg føler meg tryggere, når jeg ser hvordan landene samarbeider og hjelper hverandre nå som vi må. Det er nå jeg tror at verden kan holde mer sammen hvis vi bare vil nok!

Det enkle livet som mange drømmer om, er her!

Viljen vår er på en måte bastet og bundet. Hvis du er avskåret fra din familie eller andre du er glad i så se på deg selv som et fantastisk redskap for kjærlighetens høyeste prinsipp… hensynsfullhet og takknemlighet. Send kjærlighetsfulle tanker, og plutselig en dag er dere sammen igjen. Det enkle livet som mange drømmer om, er faktisk her nå.

 Slik er livet mitt

Mange her i landet lever slik som livet mitt har blitt. Vi lever tilbaketrukket og et kafébesøk et par ganger i uka, og billige hobbyer er det vi har. Vi lever på enkle gleder og kan ha det trivelig, mens vi drømmer om store ting vi aldri får oppleve. Vi forsøker å sette av små beløp til en ferietur, eller et besøk i et teater et stykke frem i tid.

Kanskje drømmen er livet? Men er det så galt da?

Berit Haga – Kundaliniyoga og meditasjonslærer

Om Berit Haga

https://www.facebook.com/yogahusetcherdikala

https://www.instagram.com/yogahusetcherdikala