Hånden strekker seg opp mot øret og drar i ledningen. Så sier personen: «Hva?» når noen spør om noe. Med all «støyen» rundt oss er det lett i dag å være i sin egen verden med sin egen musikk eller lydbok.
Er det slik det bør være? Eller kan det være fint å være ute i naturen å høre naturens lyder? Jeg lurer litt på hvor vi er på vei, når vi alle sammen sitter, eller går med propper i ørene.
I dag startet dagen med…
I dag startet jeg dagen med å gå langs Mjøsa i sol og duftende landskap mens fuktigheten fra natten ennå hang i. Aroma fra de mange syrintrærne og andre blomstrende trær fløt i hop med den friske duften av furuene langs veien. Jeg går meg inn ved å rette opp ryggen, senke skuldrene, heve blikket mot horisonten istedenfor å se rett foran skotuppene. Så går jeg med avpassede skritt slik at ryggen forholder seg oppreist. Armene mine bruker jeg aktivt i takt med skrittene.
Går uten «sekken»
Har ingen sekk med plikter og gamle tunge minner og erfaringer på meg nå. Ofte går vi fremoverlent som om vi kjemper oss videre, fordi vi er så vant til det.
4 skritt
Jeg puster inn mens jeg går 4 skritt og ut på 4 skritt. Jeg bruker hele flaten under foten og tåballen mens jeg går. Samtidig bruker jeg «fingermagic». Jeg trykker tommelen på hver hånd mot hver av de andre fingrene på hånden etter tur i takt med et forhåndsbestemt mantra.
Meditativ gange
Jeg puste inn og ut gjennom nesen og nyter kroppens stadige tilnærming til en harmonisk og meditativ gange. Kun avbrutt av pausen mellom intervallene, hvor jeg går og puster vanlig.
Dette kalles Breathwalk
Breathwalk er det kun et fåtall som synes er noe å drive med fordi alle kan da vel gå…? Og… hvorfor er dette nødvendig?
Men hør på dette:
Jeg får det bedre med en mer årvåken konsentrasjon, utholdenhet og bedre lungekapasitet. Depresjon og nedstemthet og stress blir mindre mens jeg blir sterkere.
Vannets rensende kraft følger meg og de 5 fysiske sansene lukt, syn, hørsel, smak og berøring styrkes mens jeg kjenner duftene og lytter til fuglene som synger, og skrittene mine. Jeg ser meg rundt og nyter å være en del av naturen. Bevisst svelger jeg for å kjenne smakssansen og de 5 elementene jord, vann, ild, luft og eter inni meg og utenfor meg, samstemmes med pusten og rytmen.
Det beste…
Det beste av alt er at jeg er ute å beveger meg uten å ha ørepropper i ørene eller fikler med mobiltelefonen.
Og… hadde jeg gått sammen med noen så hadde vi gått i stillhet (unntatt i pausene)
Vi er like mye sammen selv om vi ikke skravler på innpust og utpust, og tømmer lungene for væske slik at kroppen må jobbe ekstra tungt. Harmonien uteblir og de 5 sansene og elementene neglisjeres totalt… rett og slett fordi vi ikke har lært å nyttegjøre oss dem, eller bry oss om hvilket flott og sammensatt vesen vi i realiteten er.
3 intervaller
Nå er jeg ferdig med 3 intervaller og utfører noen strekkøvelser stående på gresset. Så rusler jeg ned til vannet, setter meg på huk og lar hendene kjenne det kalde vannet og steinbunnen.
Helt til slutt setter jeg meg på benken rett i nærheten, lukker øynene og sitter i stillhet. Nyter opplevelsene jeg nettopp har vært så heldig å få være i.
Nå er det hjem, fornøyd av å være tilstede i meg selv og naturens rike.
Kanskje det å lære å gå ikke er så dumt allikevel?
Berit Haga – Kundaliniyogalærer
https://www.facebook.com/yogahusetcherdikala
https://www.instagram.com/yogahusetcherdikala
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.