Det finnes ingen i hele verden man lyver til og lurer mer enn seg selv. Og …vi gjør det hele tiden uten stans.
Ustanselig hver eneste dag spinner vi på rokken vår, og tror at den samme tanken og handlingen eller en ny og modigere en vil skape et nytt resultat denne gangen…
Lyver vi til oss selv, hvis vi ER klar over at vi gjør det? Vet ikke!
Bortforklaringer og unnskyldninger
Hver dag pågår denne ustanselige strømmen av bortforklaringer og unnskyldninger. Og, ikke minst trøsten vi gir oss selv fordi vi ubevisst virkelig tror at vi trenger både ditt og datt. Vi kaller det gamle vaner, eller fordi jeg alltid har hatt det sånn, eller fordi det er slik jeg trives osv.
Lurer vi oss selv til å tro at vi trives med å ha det slik vi har det?
Hadde det bare…
Når bare det blir ferdig… eller hvis bare været hadde vært finere… Eller kanskje hvis jeg hadde mer penger, finere bil, annen farge på huset, og lengre hår. DA hadde det vært så mye lettere å gjøre det jeg egentlig har lyst til. Hvis jeg bare visste hva det var jeg hadde lyst til…
Det er dessverre blitt gjemt et eller annet sted jeg ikke vet hvor jeg skal lete etter det. Hadde jeg bare hatt et arkiv og en plan på hva det er jeg vil, så hadde det vært så mye enklere.
Nervøs av å lyve
Skulle jeg være så innmari dum å lyve til noen andre, eller lure dem til å tro på noe som ikke er sant, ville jeg være så nervøs for at de fikk vite at jeg hadde løyet. Å for en skam, og da måtte jeg forte meg å be om unnskyldning hvis jeg ble fersket… kanskje.
Men meg…. det går så det griner det. Å lyve og lure og manipulere og skape drømmeslott som ingen andre kan bo i… ikke jeg heller egentlig hvis jeg er ærlig med meg selv. Det er jo helt naturlig å lure meg selv, ikke sant? Trenger ikke å få dårlig smak i munnen av det…
Vi er så uintelligente i tillegg
Vi er så uintelligente at vi er så snille mot andre at vi LAR dem lure oss i tillegg, fordi vi vil så gjerne tro at de vet mer om oss enn vi selv gjør. Det er også lettvint for da trenger vi ikke finne på alt tullet selv.
Kanskje det er på tide å bli bitte litte granne ærlig med seg selv nå, bare for å teste det ut liksom. La det bli litt som å dyppe stortåa uti vannet for å kjenne om det er kaldt. Kanskje det er noe å like, slik at vi lettere kan gjenkjenne de troverdige løgnene våre litt lettere neste gang. Er vannet kaldt nok, så kjenner du virkelig at stortåa er iskald lenge etterpå. For ikke å snakke om hvis en er så modig å går uti med to tær.
Selvironi?
Selv jeg skjønner at når jeg sier til meg selv at jeg TRENGER en kake fordi jeg er så sliten og hodet er litt tungt, så vet jeg at det er en løgn. Så ler jeg rett og slett fordi jeg vet at jeg lyver, og går og kjøper. En ting er sikkert… den smakte himmelsk! Selvironi er også medisin.
I dag er det søndag, som skal være en hviledag, men jeg skulle gjerne ha visst hvor mye jeg ubevisst har løyet til meg selv i dag allerede, og klokken er bare 13.07. Men… jeg vil bare spinne på drømmene mine, spesielt de store svulstige drømmene som aldri kan bli en realitet, for da er jeg jo trygg, og kan bare lulle meg inn og hvile der.
Kanskje hele livet vårt i realiteten kun er en drøm fra vi kommer til vi drar igjen?
Hvordan er det med deg? Er du ærlig mot deg selv?
Lyver jeg mye til meg selv, blir det lettere og falle inn i vanen med å lyve til andre. Det er ingen god vane for noen av oss.
Berit Haga – Kundaliniyogalærer
https://www.facebook.com/yogahusetcherdikala
https://www.instagram.com/yogahusetcherdikala
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.