Velkommen til Susiya!

Mahmoud Nawaja (36) var bare en liten gutt da han for første gang så sitt eget hjem bli jevnet med jorden. Siden den gang har huset hans blitt revet ytterligere fire ganger. Han bor sammen med sine åtte små barn i den lille landsbyen Susiya på Vestbredden, en palestinsk landsby israelske myndigheter har jobbet kontinuerlig for å få fjernet i over 30 år.

I lys av okkupasjonen har Susiya samtidig etablert seg som et svært viktig symbol på palestinsk standhaftighet og fredelig motstandskamp. I 2017 vil denne standhaftigheten på ny settes på prøve. Innbyggerne, som primært livnærer seg av enkelt jordbruk og dyrehold, må nå kjempe hardere enn noen gang for sin landsbys rett til å eksistere.

Som ledsager i South Hebron Hills har jeg blitt godt kjent med den lille landsbyen som, i det minste fra utsiden, ser ut til å utelukkende bestå av falleferdige, teltlignende konstruksjoner. Da vi besøker Susiya i mars er situasjonen på ny blitt prekær. Den israelske domstolen avgjør nemlig i disse dager hvorvidt rivningen av 23 av landsbyens bygninger skal iverksettes. Mahmouds familie er blant dem som vil rammes hardest.

Et offer for israelsk arkeologi

Mahmouds far, Mohammad Nawaja (70) er en av de eldste innbyggerne i Susiya og leder av landsbyrådet. Huset hans er også blant de nevnte 23 bygningene som i første omgang skal rives. Mohammad husker så altfor godt hvordan problemene til landsbyen hans først begynte.

«Mitt egentlige hjem er jo der borte,» sier han oppgitt mens han peker i retning av det som i dag er et israelsk museum på andre siden av veien. Det var der i gamle Susiya, knappe 500 meter fra hvor vi nå sitter, han bodde med sin familie frem til de alle ble kastet ut i 1986. «De stengte av hele landsbyen vår med høye gjerder. Så førte de oss ut med makt og stengte porten bak oss. Vi fikk aldri lov til å komme tilbake. Vi ble aldri kompensert.»

Årsaken til utkastelsen var at israelske arkeologer tilsynelatende hadde funnet rester av en gammel synagoge på området. Gamle Susiya ble erklært et arkeologisk funnsted. For den israelske okkupasjonsmakten var dette god nok grunn til å kaste ut samtlige av de palestinske familiene som hadde bodd der i en årrekke.

De fleste så seg da nødt til å flytte over til sine landbruksområder, hvor de på ny slo seg ned i enkle telt og huler. Dagens Susiya er bygget på disse områdene, som senere skulle vise seg å falle under full sivil og militær administrasjon av Israel (C-område) som følge av Oslo II-avtalen i 1995.

Siden den gang har Susiyas innbyggere levd under en konstant trussel om rivninger og tvangsflytting. Israelske bulldosere raserte hele landsbyen i 2001. En ny storstilt runde med rivninger fant sted i 2011. Begrunnelsen er alltid at bygningene ble satt opp uten de korrekte byggetillatelsene.

Det hjelper heller ikke at ulovlige israelske bosetninger, utposter og militærbaser effektivt omringer og legger press på den lille landsbyen. Mahmoud Nawajas kone er ikke i tvil om hva som er Israels egentlige målsetting: «De vil kaste oss ut slik at bosetterne kan ta landet vårt en gang for alle.»

Familiene i Susiya har papirer som dokumenterer deres private eierskap til landet de bor på. Israel avviser totalt over 98,5 prosent av palestinske søknader om byggetillatelse i C-området.

Sumud i praksis

Som ledsager har jeg blitt fantastisk godt tatt imot av familiene i Susiya. Hver gang jeg setter mine ben i landsbyen blir jeg møtt med vennlige smil, hyggelige samtaler og tilbud om så mye mat, te og kaffe jeg bare orker. Gjestfriheten de til enhver tid byr på har mildt sagt vært overveldende. I Susiya føler man seg alltid verdsatt blant venner.

Det gjør derfor ekstra vondt å vite hvilken kamp disse menneskene er nødt til å kjempe år etter år; en frustrerende og tilsynelatende endeløs kamp om helt grunnleggende rettigheter vi andre tar for gitt. Jeg ønsker å hjelpe dem, men det er ofte vanskelig å se hvordan. Følelsen av maktesløshet har av og til lett for å ta overhånd i møte med det overlegne israelske maktapparatet på Vestbredden.

I slike øyeblikk er det ekstremt inspirerende å se hvilken indre glød innbyggerne i Susiya fremdeles er i stand til å hente frem etter alle disse årene med motgang. Gnisten er der fremdeles. Viljen til å kjempe er det siste de skal gi fra seg.

Vi spør Mahmoud hva han vil gjøre dersom de nært forestående rivningsordrene blir iverksatt og han mister huset sitt for sjette gang. Uten antydning til tvil svarer han at han vil bli værende på sitt land og bygge på nytt, vel vitende om at det bare vil bety en ny rivningsordre innen kort tid. «Susiya er mitt hjem. Jeg har ikke noe annet sted. Kanskje må jeg starte med å bygge et lite husly av skrapet som blir igjen etter rivningen. Uansett blir jeg her hvor jeg hører hjemme.»

Mahmouds svigerinne, Samiha Nawaja (40), bor noen hundre meter bortenfor. Hos henne er dommen minst like klar: «Om de ødelegger vårt hus skal jorden bli vår madrass og himmelen vårt teppe. Vi forlater ikke dette stedet, men bygger på nytt slik vi alltid har gjort.»

Sumud er et begrep og konsept med stor betydning i palestinsk motstandskamp. Sumud handler om evnen til å bli værende på sitt eget land på tross av all den motgang en okkupasjon fører med seg. Som et oliventre med dype røtter i jorden skal man stå standhaftig i all slags vær. Om du besøker Susiya vil du få gleden av å se et prakteksempel på sumud i praksis.

En urovekkende trend

Uten innbyggernes urokkelige innstilling ville Susiya utvilsomt vært utslettet for lengst. De senere årene har imidlertid landsbyens videre eksistens også vært sterkt avhengig det internasjonale samfunnets hjelp og støtte.

I 2015 besøkte representanter fra alle EUs 28 medlemsland Susiya for å synliggjøre Europas samstemte fordømmelse av Israels rivningsplaner. Den internasjonale oppmerksomheten rundt Susiya har utvilsomt vært viktig for å avverge en rekke av de planlagte rivningene.

Nå i 2017 ser imidlertid situasjonen ut til å ha endret seg. Israel har fått en av sine mest høyreorienterte regjeringer noensinne. Samtidig antyder Donald Trump at USA ikke ønsker å legge seg nevneverdig opp i hva Israel foretar seg på okkupert territorium. Europas manglende evne til å utfordre USA og Israels politiske linje oppfattes også blant mange som bekymringsfullt. På toppen av det hele har de pågående urolighetene i andre deler av Midtøsten bidratt sterkt til at søkelyset nå er ført vekk fra det som foregår i Israel og Palestina.

De vi snakker med i Susiya frykter at dagens internasjonale politiske landskap har gitt Israel et langt større handlingsrom enn tidligere. «Med Benjamin Netanyahu og Donald Trump er spillereglene endret. Israel kan komme unna med mye mer nå,» sier Asim Nawaja (56).

En ny rapport fra FN forteller oss at antall utførte rivninger på Vestbredden i januar 2017 (140) har økt med over 50 prosent sammenlignet med månedsgjennomsnittet for 2016 (91). Ser man denne urovekkende trenden i sammenheng med at de israelske bosetningene stadig ekspanderer og øker i antall, er det lett å forstå Asims bekymring. Mange tolker denne utviklingen som at Israel nå for alvor har satt i gang en prosess for å langsomt annektere hele Vestbredden.

«Vi ønsker dere alle velkommen!»

Det har vist seg at en omgang med husødeleggelser ett sted typisk blir etterfulgt av nye serier med rivninger i nærliggende landsbyer. Det er derfor svært viktig for hele South Hebron Hills at Susiya, som et årelangt symbol på palestinsk motstand og standhaftighet i regionen, nok en gang reddes. Skjebnen til flere titalls av de andre små landsbyene i området kan fort vise seg å bli avgjort som følge av utfallet i den pågående Susiya-saken.

Tilbake i Susiya ser de fleste fremdeles ut til å mene at omfattende internasjonal oppmerksomhet og tilstedeværelse er det som må til for å sikre landbyens videre eksistens. I tråd med dette kommer Asim Nawaja med en siste klar oppfordring: «Vi i Susiya ønsker alle, til og med Donald Trump, hjertelig velkommen til vår landsby. Kom hit og se for dere selv hvilken virkelighet vi lever i!»

Jeg kan personlige garantere at du i så fall vil bli svært godt tatt i mot!