Historiefortelleren Mattis Røhne

– Da jeg på 70-tallet brukte ordet «kul» på trykk, fikk jeg reaksjoner, det skulle man ikke skrive, for det visste ikke folk hva var!

Mattis Røhne er Hamar Arbeiderblads eget oppkomme av anekdoter fra redaksjonens indre liv. Nå går han av med AFP, og ble feiret med kake, blomster, Oddmund-tegning og gode ord i HA fredag.

Mattis begynte i HA 20 år gammel, sommeren i 1974. Han er kjent for de fleste lesere som sportsjournalist, men har også vært i Hamar-redaksjonen, vært krimjournalist, hatt permisjon for bare å drive med innføring av data i redaksjonen på 1980-tallet, vært vaktsjef på desken og sportsredaktør i mange år – og han sa i sin tid nei til å bli nyhetsredaktør.

Det første Mattis gjorde da han begynte som sportsjournalist var å dekke den tysk-østerrikske hoppuka i 1974, sammen med Sjur Averholm i Arbeiderbladet, på oppdrag for Apressen. – Da lærte man raskt, det var en kjapp inngang i de voksnes verden… Den gangen dekket HA alt av VM, OL, EM og store idrettsarrangementer. Det var en fin tid. Det var veldig morsomt å være på reportasjetur ei uke eller mer i mellom-Europa. Vi fulgte hedmarkinger ute i verden. En periode dekket Hamar Arbeiderblad distriktet helt opp til Røros – et stort nedslagsfelt.

– Den gangen jobbet vi jo helt annerledes enn i dag. Utenlands hadde vi med manusark og reiseskrivemaskin, vi leste inn på diktafon og en i redaksjonen hjemme satt og skrev av. Han leverte til sportsdesken som redigerte, leverte det til setteriet, der en typograf skrev det om igjen og gikk til korrekturlesing, etter rettelsene gikk manuset tilbake til typografen som rettet, og en ny typograf monterte ark og limte dem fysisk på sida, for så å levere til reprofotografer som kopierte sidene og la dem på valser – som gikk til trykking. I dag er alt dette én operasjon for en journalist!

Les også: Fra bly til nettavis

– Mattis er den siste av det jeg kaller «gullgenerasjonen», sier sjefredaktør Carsten Bleness og overrekker blomster til den nyslåtte pensjonisten. – Du er viden kjent for din gode penn, som historieforteller, og du kan tre til side med god samvittighet, sier Bleness.

I løpet av det Mattis beskriver som papiravisenes glansperiode, på 70-, 80- og 90-tallet, har det vært store omveltninger. – Jeg har fått lov til å være med på alle omlegginger i avisa – det har vært veldig moro, som da vi gikk over fra helformat til en hel og en halv og så til tabloid. Det er bare bokstavene som er de samme – det er til og med en del nye ord!

Som meget historieinteressert, er Mattis nærmest et eget, personlig arkiv. Både for HA-redaksjonen internt og for Hamar som by. Selv om han går av som AFP-pensjonist, skal han fortsette å skrive for HA, blant annet den faste spalten «Mitt spesielle sted».

– HA har vært en veldig viktig del av livet mitt. Avisa har kommet i første rekke, i hvert fall i 30 år, sier Mattis.

En gang anmeldte redaksjonsklubben ledelsen i HA til arbeidstilsynet fordi sportsjournalistene jobbet hver helg. Da ble de pålagt å ta et visst antall lørdager og søndaer fri. Dette var på 70-tallet.

– Men det var et godt miljø, og jeg var som regel i avishuset også den ene dagen i uka jeg hadde fri. Den gangen var det nattevakt i redaksjonen, og det var sjelden vi andre gikk hjem før avisa var trykket kl 04. Det var et godt miljø, vi spilte poker og bordtennis utover natta. Det har vært en veldig bra arbeidsplass.
– Jeg har hatt andre tilbud, men graset er ikke grønnere på den andre sida, sier Mattis Røhne.