Vern av matjord.

Einar Busterud:

Les hva jeg skriver. Hør hva jeg sier. (les hele leserinnlegget i HA her)

HØR: Markus Refsdal fra NU og Einar Busteruds meninger om Vien gård og jordvern.

Werner Christie og flere andre hevder at jeg mener Hamar bør får bygge ned mer dyrket mark fordi Ringsaker får tillatelse til det. De har ikke lest, eller vil ikke lese det jeg skriver. Det som ordrett står i innlegget jeg hadde på lørdag er : «Hamar er fylkets minste kommune geografisk og desidert mest tettbodde. De siste ti årene har ingen kommune fått flere nye innbyggere enn Hamar. Samtidig har heller ingen kommune bygget ned mindre dyrket mark. I perioden 2007-2016 ble det omdisponert 372 dekar dyrket mark i Hamar, mens innbyggertallet økte med 2.211 personer. Til sammenligning bygget Ringsaker ned 1.629 dekar, og hadde befolkningsøkning på 1.623. Skal man først bruke dyrket mark til bolig eller næring, gir det mange flere innbyggere og arbeidsplasser pr dekar å bygge inn til byen enn lenger ut. Folk i en by aksepterer å bo tettere.»

Hovedpoenget her er at hvis du først skal bygge ned et dekar med jord, så gjør det nær byen. For Hamars del har det gitt åtte ganger flere innbyggere og fire ganger så mange arbeidsplasser pr dekar nedbygd areal enn tilsvarende i Ringsaker. Det burde også interessere de som er opptatt av jordvern.

Det er også verdt å merke seg at det ikke er boliger og næring som er jord-øderen i Hamar. Det er gang- og sykkelveger og veger, altså det vi kaller offentlige formål. Slik vil det bli framover også. Når vi i 2030 oppsummerer hva vi har nedbygd av dyrket mark de siste ti årene i Hamar-regionen, vil dobbeltspor jernbane og E6 stå for det aller meste. Det er staten selv som er den store nedbyggeren, paradoksalt nok.

Offentlig formål er sykehjem, legevakt, skoler osv. Det er ikke boliger og næringsareal. Når jeg foreslår å regulere deler av Vien til offentlig formål, betyr det at det vil være landbruk der i mange år, helt til storsamfunnet måtte ha behov for institusjoner som krever areal og beliggenhet. Å kalle omregulering til offentlige formål for «nedbygging» er bevisst tilsnikelse både fra debattanter.