Gjeldsregisteret er på plass, men hva fanges egentlig opp?

At forbrukslånsbølgen i lengre tid har skylt over Norge er ikke lenger noe nytt. Vi har alle visst om det, og vi har visst at gjeldsnivået for en del av oss har ligget over det nivået som kan kalles bærekraftig.

For å forsøke å bøte på dette problemet innførte politikerne et nytt sentralt gjeldsregister hvor oversikt over all gjeld hver og en av oss har skulle registreres. Kontrakt for å drifte dette nye registeret ble delt ut til flere selskaper. Blant dem var IT support-selskapet Evry, som opprettet tjenesten Gjeldsregisteret.com, der privatpersoner enkelt kan logge inn med BankID og få oversikt over hvilken gjeld de er registrert med.

Det vi allikevel har sett er at gjeldsregisteret fortsatt ikke fanger opp all gjeld. Faktisk er det nå kun forbruksgjeld som fanges opp av dette registeret, mens boliglån, billån, hyttelån, og andre typer sikrede lån holdes utenfor. Som Svein Ove Karstensen, direktøren i Norsk Gjeldsinformasjon, tidligere har uttalt til E24:

«Hva med boliglån, studielån, billån, hyttelån? Dette er store gjeldsposter som varierer mye fra person til person.»

Han legger til:

«Hvorfor sparker vi i grusen her i Norge? Andre land har allerede gjort dette.» 

Så, hvorfor sleper norske myndigheter egentlig bena etter seg på disse områdene? Er man redd for at et komplett register rett og slett avslører litt for mange dårlige nyheter på en gang? Skal man være litt konspiratorisk så kan det jo virke sånn!

En annen mulighet er at de er bekymret for personvernet, som også er et tema som er i vinden som aldri før. Men vi må anta at firmaene som har fått kontrakt til å drifte gjeldsregisteret allerede har fått høye krav å forholde seg til, og at disse selvfølgelig overholdes. Vi har derfor egentlig ikke noen grunn til å anta at dette har noe med retten til privatliv og personvern å gjøre.

Les også: Noen tanker om retten til et privatliv i den digitale tidsalderen

Kan forbrukerfesten fortsette?

På tross av alle svakhetene ved gjeldsregisteret som jeg har nevnt over, så er det et faktum at dette systemet allerede er innført, og brukes aktivt av aktørene som gir ut forbrukslån.

Forbrukslånsbølgen har som kjent skylt over Norge i lengre tid allerede, og enkelte nettbaserte aktører som blant annet Unofinans.no tilbyr mengder av slike lån. Men kan denne bølgen fortsette nå som det nye registeret er innført? Det er på mange måter fortsatt et åpent spørsmål, men det er tegn som tyder på at festen nærmer seg slutten i hvert fall for en del av oss.

Måten forbrukslånsfesten har holdt seg gående på de siste årene har i stor grad basert seg på refinansiering av gjeld fra en forbrukslånsbank og over til en annen. Gjelden har altså ikke blitt nedbetalt, men kun flyttet. Dermed har ting sett tilsynelatende greit ut fra hver enkelt bank sitt perspektiv, mens totalen ikke har vært fullt så bra om alle bankene blir sett under ett.

Men for virkelig å finne svar på om festen vil fortsette så er det verdt å først spørre seg hva et forbrukslån egentlig er. Sannheten er nemlig at dette er den eneste typen lån svært mange mennesker har mulighet til å skaffe seg. Eier man ikke eget hus eller annen eiendom som kan brukes som sikkerhet så er det jo nettopp et usikret forbrukslån som er eneste mulighet. Og denne muligheten brukes altså ganske så aktivt av en del av oss.

Kort og godt så er de eneste kravene som normalt stilles for å få usikrede forbrukslån at søkeren har en eller annen form for fast inntekt og ikke har betalingsanmerkninger. Og nå etter at det nye gjeldsregisteret har kommer på plass så ser man selvsagt også på annen forbruksgjeld, men altså ikke på boliggjeld og andre typer lån som er tatt opp med sikkerhet.

Les også: Noen tanker om markedsføring i finansbransjen

Om et komplett gjeldsregister nå faktisk kommer på plass så kan vi sannsynligvis få låneveksten mye mer under kontroll enn det har vært til nå. Vi kan da forhåpentligvis bevege oss over til det denne typen usikret kreditt egentlig er ment for, nemlig som kortsiktig finansiering mellom to lønnsutbetalinger, eller for å dekke et akutt behov for eksempel for en selvstendig næringsdrivende som midlertidig har mistet inntekt.

For disse behovene er nemlig forbrukerkreditt helt legitimt, og noe folk har nytte av. Men som med alt så går det galt når det blir for mye av det gode. Det er dette vi må vokte oss for, og her trenger vi at både myndigheter, bransjen, og folk flest spiller på samme lag.