Noen tanker om retten til et privatliv i den digitale tidsalderen

Retten til privatliv er et tema som er i vinden som aldri før. Og dette er kanskje ikke så rart, all den tid stadig mer av samfunnet rundt oss blir digitalisert og drevet frem av teknologi. Med dette følger også at stadig mer av livene våre blir eksponert på teknologiske plattformer, med eller uten vårt samtykke.

Spørsmålet vi alle må stille oss er om dette er en ønsket utvikling fra vår side, eller om vi synes det er på tide å holde litt igjen. Stadig flere virker å mene det siste. Og som vi skal se her så trenger det slett ikke bety at vi gir slipp på teknologien som er laget for å gjøre livene våre bedre og enklere.

Tidligere i februar skrev jeg en sak om at bitcoinprisen igjen er over 10 000 dollar. Mange har sett på bitcoin som en eneste stor boble som kunne sprekke når som helst. En såkalt hollandsk tulipan, etter den kjente tulipan-spekulasjonen i Holland på 1600-tallet som førte til tidenes største boble. Og disse kritikerne fikk jo på mange måter rett etter at kursen i årsskiftet 2017/2018 toppet ut rett under 20 000 dollar, for deretter å falle med over 80% gjennom 2018.

Les også: Bitcoin igjen over 10.000 dollar – vil det holde denne gangen?

Men så, når dette fallet endelig var overstått ved årsskiftet 2018/2019, så vi at kursen igjen begynte å tikke oppover. Faktisk gikk den så mye som 300% i løpet av de seks påfølgende månedene, og nå handler vi altså igjen rett rundt 10 000 dollar. Bitcoin er altså langt i fra så død som kritikerne skulle ha det til. Tvert i mot så lever den videre i stedet i beste velgående.

Grunnen til at jeg trekker frem bitcoin her er at en del av drivkraften bak dette fenomenet er det som gjerne omtales som retten til et finansielt privatliv. I motsetning til penger på bankkonto kan bitcoin brukes akkurat slik eieren ønsker. Og selv om alle bitcoin-transaksjoner registreres i den såkalte blokkjeden så er hver enkelt bruker anonym, og det skal svært godt gjøres å spore en transaksjon til en bestemt bruker.

Dette er i seg selv et ganske kontroversielt tema i Norge, for å si det forsiktig, men det er like fullt en realitet at mange ønsker seg en større grad av privatliv også på det finansielle området. Og det er kanskje ikke så rart all den tid hver eneste handel vi gjør med bankkortene våre er sporbar i enorme databaser som banker, myndigheter, og til og med ondsinnede hackere kan skaffe seg tilgang til.

Dette er også mye av grunnen til at mange bitcoin-fans faktisk er tilhengere av kontanter, nærmere bestemt at retten til å bruke kontanter i samfunnet opprettholdes. Mange ville kanskje trodd at retten til å bruke kontanter bare var noe gamle bestemødre uten nettbank var opptatt av, men det er altså feil.

Kampen for å bevare kontanter finnes i dag i nesten alle vestlige land, og har også godt fotfeste her i Norge, blant annet representert ved Facebook-gruppen «JA til kontanter» med nærmere 45 000 medlemmer.

Men finansielt privatliv er ikke alt. Minst like viktig i disse dager er alt vi foretar oss på internett. Den revolusjonen som internett har vært har åpnet opp enorme muligheter for de som ønsker å samle inn informasjon i stor skala. Aldri har det være lettere å samle så mye informasjon om så mange mennesker på en så enkel og effektiv måte. Og dette er det viktig at vi alle er bevisste på.

Mange tenker kanskje ikke over at alt man gjør på internett i prinsippet kan spores tilbake til en selv ved hjelp av IP-adresser og geografisk posisjon. Om dette rent faktisk gjøres i noen særlig grad er imidlertid et annet spørsmål, men teknisk sett så er potensialet for det tilstede.

Spesielt risikabelt blir dette når man bruker åpne trådløse nettverk på offentlige steder som kafeer, flyplasser, og lignende, hvor mange brukere deler samme nettverk. Det er da utrolig enkelt for administratorer av nettverket, eller andre kyndige personer som bare benytter seg av nettverket, og lese av trafikken din.

Heldigvis finnes det også teknologiske løsninger som kan hjelpe oss å ta vare på personvernet når vi bruker internett. Som nevnt er dette spesielt viktig å tenke på når vi benytter offentlige nettverk. Mens noen av de aller mest ekstreme blant oss tyr til anonyme nettlesere som Tor, så er en enkel VPN et mye vanligere verktøy som gjør samme nytten.

VPN står for virtuelt privat nettverk, og er ganske enkelt et program som krypterer og sender internettrafikken fra deg som bruker via servere som gjerne er plassert i andre land. På den måten blir det umulig både å lese av internettrafikken til den enkelte (ettersom den er kryptert), og det blir umulig spore den til en bestemt geografisk plassering.

For å oppsummere så er det altså slik at teknologien vi bruker i dag både har gjort oss mer utsatt ved at privatlivet vårt enkelt kan eksponeres for langt flere enn vi egentlig ønsker. Men på den annen side så finnes det heldigvis også teknologiske løsninger som tar disse utfordringene på alvor. Og et lyspunkt her er at disse løsningene virker å bli mer og mer populære, og sannsynligvis kommer til å bli en integrert del av den digitale hverdagen fremover.