Forsinkelsesrenten fortsetter å øke

Forsinkelsesrenten (også kjent som morarente) er det vi betaler på regninger som har gått til forfall. Den utgjør for øyeblikket 8,75 prosent av utestående gjeld, ekskludert inkassosalær og fakturagebyr.

Under dagens regelverk skal rente ved forsinket betaling utgjøre 8% pluss den gjeldende styringsrenten. Satsen ble hevet i 2013, med ett prosentpoeng til dagens nivå. Legger vi sentralbankens rentebane til grunn vil forsinkelsesrenten kunne stige ytterligere i tiden fremover.

At folk flest gjør opp for seg er naturligvis viktig, men det er samtidig grunn til å spørre om en såpass høy strafferente virkelig er den beste løsningen? For på toppen av forsinkelsesrenten vil det ilegges stive inkassosalær og i ytterste konsekvens gebyrer til namsmann og rettslig inndriving.

Som forventet

Det kom ikke som noen overraskelse at Norges Bank hevet styringsrenten forrige uke. Den hoppet opp med nye 0,25 prosentpoeng til 1%, og flere rentehevinger er varslet i tiden fremover.

Selv anslår sentralbanken at styringsrenta vil nærme seg 2% i løpet av år 2022. Som et resultat av den siste rentehevingen vil forsinkelsesrenten stige til 9% ved neste justering, som vil finne sted i juli måned.

For nordmenn flest vil det bli dyrere å betjene lån til bolig, bil og hytte. Enda verre blir det for de som har latt kredittkortet gå varmt i butikkene eller tatt opp store forbrukslån. Banken kan med loven i hånd bruke økt styringsrente som et påskudd for å heve sin egen utlånsrente, og den plikter kun å varsle deg god nok tid i forveien. Det tok kun noen dager før både DNB og Nordea varslet at de ville skru opp sine egne utlånsrenter.

Et høyere rentenivå vil også merkes på lommeboken til de som ikke betaler regningene sine i tide.

Dyrt å skylde penger

Det er dyrt å skylde penger i Norge. Vi har et regelverk som i stor grad favoriserer kreditor fremfor skyldner. Når et krav går til forfall kan inkasso iverksettes etter kun 2 uker. Uforholdsmessig høye inkassosalær legges til på fakturaen, på toppen av forsinkelsesrenten. Her er en kort oversikt:

• Er forfallsdato oppgitt på faktura kan kreditor umiddelbart kreve forsinkelsesrente ved manglende betaling.
• Høye inkassosalær gjør at småregninger kan multiplisere seg med x 25.
• Kreditor kan også tillegge purregebyr etter 2 uker.
• Forblir regningen ubetalt? Da må du betale rettsgebyr og kostnader til namsmann. I tillegg registreres en betalingsanmerkning på navnet ditt.
• Betalingsanmerkninger gjør det umulig å få innvilget nye kreditter. Det inkluderer alt fra boliglån til mobilabonnementer og strømavtaler.

Kreditor behøver heller ikke å dekke merkostnader til innkreving av gjeld. Så fort namsmannen er involvert vil det legges til tusenvis av kroner på sluttregningen, som i sin helhet må dekkes av den som skylder pengene. Det er årsaken til at småkrav fort kan eksplodere når pengekrav skal tvangsinndrives. I tillegg har man heller ikke lov til å trekke fra inkassosalær eller rettsgebyr på skattemeldingen.

For de som havner i dype økonomiske problemer er det riktignok mulig å søke om gjeldsordning. Er ikke bankene villige til å inngå kompromiss kan rettsvesenet foreta en gjennomskjæring og tvinge partene til forhandlingsbordet. Problemet er at gjeldsordning kun kan innvilges én gang. Skulle man havne i en ny gjeldssituasjon vil det ikke være noen nåde å spore hos verken kreditor eller rettsvesenet.

I tillegg har fradraget for gjeldsrenter blitt redusert med jevne mellomrom under dagens regjering, som igjen rammer de med høy gjeld. Under dagens regelverk kan du trekke fra 22% av betalte gjeldsrenter, som er betydelig mindre enn tidligere.

Del av en større debatt

Det har vært mye bråk i media den siste tiden omkring pengeinnkreving, gjeld og forbrukeres rettigheter. Mesteparten av skytsen har blitt rettet mot inkassoselskapene og de salærene som benyttes. Mange mener at tiden er overmoden for en innskjerping av regelverket. Regjeringen har nedsatt en egen arbeidsgruppe for å undersøke hvordan loven kan skjerpes inn, med mål om å redusere satsene. Det skjer i tospann med innstramminger innen markedet for lån uten sikkerhet, samtidig som det opprettes et nytt gjeldsregister.

Forsinkelsesrenten blir på en måte en dobbel straff for de som skylder penger, og bidrar ofte til å forverre situasjonen. For vi skulle jo tro at dagens inkassosalær og risikoen for betalingsanmerkninger gir god nok grunn til å betale pengekrav i tide. Likevel velger vi altså å straffe låntakere med en rente som ligger på nivå med utvalgte forbrukslån. I dag har det typiske forbrukslånet ei rente som vaker rundt 14%, enda noen ligger langt høyere. Det er bemerkelsesverdig at staten skal sanksjonere ei strafferente som utgjør omkring ⅔ av dette nivået.

Vi skal ikke sy puter under armene på de som ikke gjør opp for seg, men det er grunn til å stille spørsmålstegn ved dagens system – som jeg mener kan forvolde betydelig økonomisk skade for de som allerede sliter økonomisk.