Skal du kjøpe bitcoin? Da bør du ikke lagre det på børsen

Å kjøpe bitcoin er forbundet med høy risiko, men de færreste hadde nok likevel sett for seg at Norges største kryptobørs skulle gå over ende. For noen dager siden sprakk nyheten om at kryptovaluta til en verdi av 4,3 millioner kroner var blitt stjålet fra kryptobørsen Bitcoins Norway. 

Daglig leder Ole-Andre Torjussen sier at tapet skyldes et datainnbrudd hos selskapets amerikanske teknologileverandør Alpha Point. Bitcoins Norway valgte deretter å tvangsselge alle kunders kryptoinnskudd til en pris som tilsvarte markedsverdien den 7. Mai 2019. Noen kunder hevder de har tapt hundretusenvis av kroner, uten at dette så langt er blitt bekreftet av Bitcoins Norway.

På selskapets egen hjemmeside kan man nå lese følgende: «Bitcoins Norway has closed all activity. Look at our Facebook site for more information«. Nedenfor ser man en skjermpdump av eposten kundene mottok den 2 Juli. Brevet er signert av daglig leder Torjussen. Det er på nåværende tidspunkt ikke lenger mulig å handle kryptovaluta via plattformen.

Store tap for kundene

Det ble raskt påpekt at tvangssalget kun ville dekke inn litt over halvparten av bitcoin sin nåværende verdi. Tall hentet fra Coinmarketcap.com viser at 1 bitcoin i dag er verdt ca. 97.000 kroner, mens prisen lå omkring 50.000 kroner den 7. Mai. Det er derfor forståelig at noen stiller spørsmålstegn ved påstanden om at tapet «kun utgjør en liten andel av den totale beholdningen til kunder hos Bitcoins Norway».

Inntil nå har kryptobørsen vært den eneste markedsplassen innenlands i Norge der man har kunnet handle bitcoins og andre typer kryptovaluta. Kundene vil altså motta et kontantbeløp som tilsvarer bitcoins verdi den 7 mai 2019, basert på nåværende beholdning. Torjussen hevder i eposten at de som har skutt inn penger etter 7. mai ikke vil påvirkes.

Det er også merkelig at noen kan tappe kundekontoer hos Bitcoins Norway, via Alpha Point. Lommebøker krypteres med en unik nøkkel og passord, hvorpå det er standard at børsene legger verdiene inn i egne cold wallets.

Dette er lommebøker med kryptovaluta som lagres offline, slik at hackere ikke kan få tilgang til midlene. Samtidig benytter kryptobørsene såkalte hot wallets, som gjerne utgjør noen få prosenter av kundenes totale innskudd. Slike hot wallets er igjen ment å kunne dekke forespørsler om uttak på løpende bånd. En kan bare spekulere i hvorfor Bitcoins Norway ikke har valgt en slik løsning, og hva som egentlig har skjedd.

Følger en negativ trend

I sosiale medier spekuleres det nå hvorvidt Torjussen har gjennomført det som kalles en «exit scam». Det må understrekes at det ikke finnes noen som helst bevis eller holdepunkter for at disse påstandene stemmer.

Alpha Point har også selv bekreftet at de ble utsatt for et datainnbrudd, som igjen samsvarer med Torjussens tidligere påstander. Uansett så føyer denne hendelsen seg inn i en rekke lignende kollapser, der mindre kryptobørser melder oppbud etter å ha blitt tappet for midler. Tilbake sitter private investorer med lua i hånda etter å ha tapt pengene sine.

Det er trist at småinvestorer ender opp med å tape store beløp som følge av manglende sikkerhet på disse markedsplassene. En får håpe og tro at Torjussen kan renvaske seg mot alle beskyldningene på sikt.

Gjelder også flere kryptovalutabørser

Blant de mer berømte fallittene finner vi QuadrigaCX. De var inntil nylig den største kryptobørsen i Kanada. Når de gikk over ende ble investorene påført et svimlende tap på 1,3 milliarder kroner (200 millioner CAD).

Børsens grunnlegger og daglige leder Gerald Cotten, skal visstnok ha omkommet på en reise til India hvor han jobbet med et veldedighetsprosjekt. QuadrigaCX påstod like etterpå at Gerald Cotten var den eneste personen som satt med tilgang til børsens «cold wallets» og at kundenes midler derfor var krypterte og utilgjengelige.

Nylig sprakk også nyheten om at kryptobørsen Bitsane var mørklagt. Bitsane var en irskregistrert kryptobørs eid av en gruppe russere. Børsen skal uventet ha gått offline og påført kundene store tap. Selskapets sosiale mediekanaler, nettside og digitale profiler er nå slettet, og ingen vet hvor eierne har tatt veien med pengene.

Norske banker sitter på gjerdet

Markedet for kjøp og salg av kryptovaluta har blitt sammenlignet med ‘ville vesten’ blant de som kjenner til bransjen. Lovverket er ikke tilpasset dagens virkelighet, og nordmenn som ønsker å investere i kryptovaluta har for det meste blitt tvunget til å kjøpe bitcoin via utenlandske kanaler.

En rekke gründere har opplevd å bli avvist av norske banker, med bakgrunn i anti-hvitvasking regelverket. Den mest kjente saken er muligens kampen mellom Nordea og veksleren Sturle Sunde. Sturle er kjent som Norges største bitcoinveksler og har de siste årene kjøpt og solgt bitcoin privat for nesten 200 millioner kroner gjennom platformen Localbitcoins.

Sturle gikk til sak mot Nordea etter å ha blitt nektet å åpne bedriftskonto. Avslaget skal ha vært begrunnet med den høye risikoen for hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Det samme gjelder andre gründere som har hatt et ønske om å bygge tjenester for å trade eller kjøpe bitcoin. Bitcoins Norway har benyttet kontoer hos DNB, og det er uvisst hvordan de lyktes med å få åpnet egen bedriftskonto, ettersom andre har fått avslag.

Ikke lenger mulig å kjøpe bitcoin innenlands

Det er bemerkelsesverdig at det finnes strenge lover for børser som tilbyr derivater, aksjer og andre verdipapirer, men at det er tilnærmet null krav for å drive en markedsplass for kryptovaluta. Stortinget bør nå komme på banen med et nytt lovverk som beskytter forbrukere som ønsker å kjøpe bitcoin og annen kryptovaluta. Nå som bitcoins Norway har meldt oppbud vil norske kunder bli tvunget til å kjøpe kryptovaluta utenlands, eller via private vekslere som Sturle Sunde.

Skal vi ta lærdom fra det som har skjedd med de ulike børsene er det først og fremst én ting som skiller seg ut. De som ender opp med å tape store summer har valgt å lagre pengene sine på selve kryptobørsen. Man burde aldri lagre større beløp på selve plattformen, uansett om det er kontanter eller kryptovaluta.

Det er både enkelt og lettvint å sette opp sin egen krypterte lommebok. Den eneste utfordringen er at man lagrer den krypterte koden på en sikker måte. Bitcoin lommebøker (det som kalles cold wallets), kan lagres uten tilgang til internett. Med andre ord kan du kjøpe en minnebrikke eller harddisk, og deretter overføre all krypto til denne. Når dette har skjedd er det ikke lenger mulig for uvedkommede å bryte seg inn på kontoen.

Myndighetene bør innføre et lisenskrav til de som ønsker å drive markedsplasser for kryptovaluta i Norge. Videre bør det stilles krav om at børsene kjøper forsikring. Det gjenstår å se hva Stortinget velger å gjøre.