Lars Erik Hesbråtens vellykkede omskolering til back den siste tida føyer seg inn i en rik historie av slike rollebytter.
Det er flere av backkonvertittene, som for kortere eller lengre tid har flyttet seg bakover på bana med stor suksess.
Skader har vært en hovedgrunn til omskolering av løpere og har kastet fram noen spennende løsninger. Hes har selv fått vikariere i posisjonen tidligere av nettopp den årsaken.
Man ser gjerne etter defensive løpere til å løse denne oppgaven, men også de med god spilleforståelse og gode pasninger.
Slik ble i sin tid Erik Kristiansen og Jan Lundström backpartnere for noen kamper heller enn en fryktet løperduo.
I 2002 overrasket Lars Molin med å sette opp den alt annet enn fysiske Christian Olasveengen som back. Det fungerte for øvrig aldeles utmerket!
Andre har hatt en karriere som backer i yngres avdeling og har rykket tilbake da behovet har vært der, som Nathan Martz i sin andre periode i klubben.
Mads Hansen, med sine gode defensive gener, fikk også spille i den posisjonen ved noen anledninger.
For andre av backkonvertittene, har overgangen vært mer permanent.
Best huskes vel Peter Madach, som etter mange sesonger som offensiv spydspiss ble back mot slutten av karrieren med stor suksess.
Lars Løkken Østli startet karrieren som løper, men ble omskapt som back i seniorsammenheng og må kunne sies å ha hatt bra suksess med det.
Trygve Hillestad spilte mange sesonger som solid kriger i tredje og fjerderekka før han etter noen vikariater ble omskolert til back og blomstret der. Ingenting er som fleksibilitet for å løse kriser og endre karrierer!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.