Et av resultatene av hockeyfeberen på Hedmarken er at hockeybaner og klubber dukker opp rundt i bygdelagene.
Løten fikk innviet sin finfine bane for et år sida med besøk fra Storhamar-gutta, Stange kommune har kjøpt vantet fra Storhamar Ishall og det er aktivitet på steder som Ilseng, Åsbygda og Øvre Vang. Dette likner veldig på utviklingen da den første hockeyfeberen rammet distriktet!
Også den gang var det Storhamar som ledet an i utviklingen, da som nå med Lillehammer jagende etter.
Så fort disse klubbene hadde fått fart på det spredde ordet seg og ungdom rundt Mjøsa lot seg imponere. Hockeyklubber og naturfrosne rinker spratt opp i nærmest hver en avkrok, i noen år var ishockey folkesport rundt Mjøsa.
LES OGSÅ: – Ishockeyvant er bygdeutvikling
Vinteren 1960-61 spilte Storhamar sine første offisielle kamper i 2. divisjon avd. C og her var samtlige lag fra Hedmark og Oppland! Kampene gikk mot Hjellum, Elverum, Innsats (Heradsbygda), Lillehammer og Raufoss. I tillegg var det aktivitet på Stange, i HamKam og flere andre steder på vestsida av Mjøsa. Etter hvert kom også Arstad og Brumunddal etter.
Mens Storhamar var suverene og dro fra i seriesystemet ble det vanskeligere for klubbene på småstedene.
Hockeyboomen sammenfalt med en periode veldig snørike vintre og for mange ble det mer snømåking enn hockeyspill og motivasjonen dalte. Da sekstiåra var over hadde de aller fleste gitt opp og Storhamar, og Lillehammer sto igjen alene som hockeyrepresentanter i innlandet takket være et sterkt apparat rundt klubbene som la til rette.
Med litt snillere vær og lettere tilgang på traktor og snøfreser er det kanskje håp om bygdehockeyens renessanse og en ny hedmarksserie i hockey?
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.