Det er ikke mange kamper man har tapt stort mot Vålerenga, men fremdeles har positive minner fra.
Det er vel egentlig bare en eneste en og den gikk av stabelen 4. november 1999. Årsak? Guttungen som scoret Storhamars andre mål i 2-8-tapet. Det var selvfølgelig Patrick Thoresen som enda manglet to dager på å fylle 16 år.
Les også: Hockey er øl og øl er hockey – Mikki Bjerke
Dette var i tida da Storhamar og Vålerenga gjorde opp titlene seg i mellom og det var krigstilstander da de to møttes. Noen få dager før hadde Storhamar vunnet på Jordal, men også fått betale dyrt for det. Flere hadde blitt skadet i en særdeles tøff batalje og beskyldningene hadde haglet i mediene siden. Stemningen var med andre ord ganske spent.
Men det var ikke bare mer av det samme publikum fulgte spent med på denne gangen. Dette var også siste sjanse for superjunior Patrick Thoresen til å sette jomfrumålet før han kunne spille seniorkamper uten dispensasjon.
Han hadde fått debuten en måned tidligere og hadde av den grunn alene blitt en sensasjon. Han hadde så absolutt vist seg plassen verdig også, og det var ingen tvil om at han var moden nok for seniorhockey.
Det hadde blitt assists både mot Lørenskog og Lillehammer, men målet hadde latt vente på seg selv om firmaet Dahlstrøm-Olsen hadde forsøkt å spille han fram ved flere anledninger. Poeng mot lagene nedover på tabellen var dog en ting. Å score mål i en tett og tøff kamp mot Vålerenga virket mindre sannsynlig. Men, så lenge han spilte var det alltids et håp.
Spenningen rundt resultatet ble snart borte, VIF fikk det alt for lett. De ledet 2-0 etter fire minutter og 4-0 etter drøyt halvspilt, tross at de bare hadde 13 skudd på mål. Det var bare ett håp om opptur igjen og han hadde gitter og nummer 88 på ryggen. Rett før den andre pausa tegnet han seg på scoringsprotokollen med en andreassist på COBAs reduseringsmål.
En allerede vond kveld ble enda vondere utover tredjeperiode. Etter 48.06 gikk VIF opp i 7-1. Da, mens stemningen var som mest trykket kom øyeblikket. Bare 20 sekunder senere sendte Petter Salsten en stikker til guttungen med nummer 88. Han stormet mot mål og banket pucken forbi Åke Lilljebjörn i VIF-buret og publikum jublet som om det var et fryktelig viktig mål som hadde blitt scoret.
At oslolaget til slutt vant 8-2 var det ingen som brydde seg om eller husket. Overskriftene ble stjålet av den yngste målscoreren i norsk elitehockey i moderne tid. TV var på plass og gjorde intervju i tacoparty hjemme hos kompisen Christian Olasveengen. -Jeg lova å score på bursdagen hans, gliste Patrick som hadde holdt ord.
Scoringen ble den eneste i debutsesongen og fikk selskap av åtte assists. Allerede neste sesong var han en av de beste på laget og ble nummer fire i den interne skytterligaen med 45 poeng. Deretter gikk turen videre til en karriere som står seg blant de aller beste og som går videre i gult og blått i våre tider.
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.