På den siste dagen av februar 1993 skulle det endelig skje for Storhamar. Da ble de seriemester for første gang og sikret seg sin første nasjonale tittel.
Den direkte avgjørende kampen mot Vålerenga ble aldri spesielt spennende da Storhamar for en gangs skyld var best når det gjaldt!
Å være best når det gjaldt var nemlig ikke noe Storhamar var kjent for.
I nesten ti år hadde laget vært med i toppen av norsk hockey, men aldri klart å ta steget helt ut. Om det gjaldt seriegull, finaleplass eller å nå sluttspillet hadde klubben fra Hamar Vest hatt lett for å få feil resultat. Med ny hall og massiv satsing følte de fleste at det måtte løsne før eller senere.
5500 tilskuere håpet nok likevel mer enn de trodde da Storhamar tok i mot serietoer VIF i den siste runden. Oppgaven var klar: Unngå tap og seriegullet var i boks.
Nervene ble roet da Tom Erik Olsen satte 1-0 etter bare 1.22, men så ble det stillingskrig før den merkelige avgjørelsen. Martin Åhlberg gjorde 2-0 litt over halvveis i midtperioden, før det kokte over for legenden Jim Marthinsen i VIF-buret. Han mente hjemmelaget hadde folk i målgården i 5 mot 3 og gikk til slutt ut i rundvantet for å ta oppgjør med dommeren. En overrasket Åge Ellingsen kunne bare dunke pucken i tomt bur! Åge sørget også for nummer fire i slutten av tredje og VIF hadde ingen svar.
Et stort steg var tatt, men da lagene møttes i semifinale noen uker senere var VIF igjen best.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.