Ingenting er som en svak motstander man kan snu trenden mot når det butter.
Sånn tenkte man nok i alle fall før hjemmekampen mot LM 90 på seinhøsten i 1990. Oslo-klubben, som var et samarbeid mellom Manglerud og Lambertseter, var ligaens punchingball og gikk på folkemunne under tilnavnet Lett Match 90.
Storhamar hadde vunnet bortekampen med sterke 12-5, ett av få lyspunkter i en traurig sesongstart. Etter sju kamper uten seier, var dette en perfekt anledning til å tenne lysene igjen. Alt gikk etter oppskriften da Børre Østvang slo inn 1-0 etter to minutter, men så stoppet det opp. Storhamar slet med målproduksjonen og selv om de radet opp sjanser var det vanskelig å få pucken i mål. 750 tilskuere rev seg i håret etter hvert som 1-0 ble til 1-1 og 2-1 til 2-2, tross ensidig press. Det sto 3-3 med fem minutter igjen å spille, og SIL presset som gale for et seiersmål. Da kontret de grønne og gule inn 3-4 og påførte Storhamar et tap som henger igjen i det kollektive minnet fremdeles.
Det ble tatt grep i etterkant: Trener Lenny Eriksson måtte gå. Det hjalp ikke stort, for SIL haltet seg gjennom sesongen som tok slutt tidlig i februar før sluttspillet tok til.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.