Sluttspillet har det med å få fram uventede helter. Rett som det er dukker det opp en matchhelt som ikke pleier å markere seg så mye ellers.
I kvartfinalen mot Lillehammer i 1994 var det Tommy Larsen som tok denne rollen og skapte sluttspillrus med et sjeldent mål.
Det er mangt som er fortrengt fra sluttspillet i OL-året. I alle fall finalen, selv om det var klubbens første. Vi går ikke nærmere inn på det, utover at det også finnes et godt minne fra kamper mot Lillehammer. På denne tida ble nemlig kvartfinalene spilt som grupper og etter sjokktap borte mot Sparta måtte Storhamar vinne mot naboen nord for Mjøsbrua for å ikke ryke ut før det startet skikkelig. Dølene hadde godt tak på Storhamar i disse tidene og det hele så stygt ut da nåværende HA-ekspert Tor Nilsen sendte de i ledelsen i første periode. Storhamar samlet seg imidlertid mesterlig og scoret fem ganger på halvannen periode. Bare det siste målet som betydde gruppeseier og hjemmebanefordel i semien manglet.
Tida gikk og bare drøye tre minutter gjensto da en dårlig klarering ble stoppet av Tommy Larsen. Backen, som i høyden noterte seg for et par-tre mål i sesongen sendte skiva på mål. Mattis Haakensen i LIK-buret, som hadde stoppet flere av SILs målmaskiner i minuttene før, misset totalt og lot pucken skli inn. Helomvendingen var komplett, takket være en Larsen Spesial!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.