Den store snakkisen etter forrige ukes kamp mot Vålerenga var ikke overraskende Patrick Thoresens scoring i spill fem mot tre. Det var en hendelse så sjelden at det kun har hendt en håndfull ganger i Storhamar-historien.
Om man tar med alt som er av kamper, både offisielle og uoffisielle, var det bare tredje gang Storhamar har klart dette kunststykket.
LES OGSÅ: Treneren mener Patrick har alt
Nå skal det sies at statistikk på over og undertallsmål ikke ble regelmessig ført av pressen før 1991, så det kan helt sikkert finnes mørketall her, men vi får forholde oss til det vi har!
Det første, og det eneste vi kan finne fra før den tid, kom ironisk nok også mot Vålerenga.
Det var så langt tilbake at de fremdeles het Vålerengen og Jim Marthinsen enda var en ung og lovende målvakt. Temperamentet var imidlertid på plass.
Da Erik Kristiansen hadde scoret på ham mens laget hans spilte 5 mot 3 ble han så forbanna at han ikke bare forlot isen, men også Storhamar Ishall! Selvfølgelig til publikums enorme jubel.
LES OGSÅ: Mikki Bjerkes blogg «Skitprat og trash-talk»
For ordens skyld var året 1984 og SIL var i ferd med å slå igjennom i norsk topphockey. Målet til Erik fastsatte sluttresultatet til 9-5, det var slike resultater det var en del av på denne tida.
Målet til Erik er blitt en del av folkloren, slik det kom i en toppkamp i en fullstappet Storhamar Ishall. Nestemann ut fikk det til i en setting som ble til glede, og huskes, kun av de spesielt interesserte. Det kom i en treningskamp på ettersommeren i 1994 og kun 291 tilskuere fikk med seg mesterstykket.
Nærmest selvfølgelig var det Ole Eskild Dahlstrøm som gjorde det. Motstander var svenske Team Gävle, nytrener Göran Sjöbergs gamle klubb og farmerlag for Brynäs. Han hadde allerede herjet med de unge svenskene en drøy periode da han dro fram en lekkerbisken. Pucken ble stjålet fra en som nølte i midtsona. En liten piruett senere var backen også borte og pucken ble limt oppe i hjørnet!
Den siste før torsdag kom fra en kanskje mer oppsiktsvekkende kilde. Backen Scott Hotham. På straffeslag! Det hendte i den første semifinalen mot Stavanger i 2016. Storhamar hadde ledelsen, men ble straffet hardt rett før den første pausa. Med Lars Løkken Østli og Magnus Eikrem Haugen i utvisningsboksen samtidig så mange for seg utlikning rett før pause. I stedet snappet Hotham en løs puck og skjøt i vei mot Henrik Holm i Oilers-målet. Tommy Kristiansen hadde ingen andre valg enn å hekte ham, og dermed ble det straffeslag. En artig sak, men de færreste hadde kjempetrua på at den ikke altfor tekniske backen skulle finne nettmaskene.
Det er altså de tre vi hadde i kolonnen «for» inntil forrige torsdag. Mot har det også blitt noen og de glemmer man heller ikke, selv om man aldri så gjerne vil. I denne kategorien kan vi si at Stavanger er overrepresentert. To av tre baklengs med to mann mer har nemlig kommet i Siddishallen. Først ut var en kjapp canadier ved navn Richard Little.
Det var i 1991, den gang oljebyens hockeystolthet het Viking og Storhamar slet voldsomt på bortebane. Med en tidlig 1-0-ledelse så det lovende ut da hjemmelaget pådro seg to utvisninger på kort tid. Storhamar rotet imidlertid med pucken og da så Little sitt snitt. Han snappet pucken og stakk i full fart mot mål. Han ble delvis innhentet, men ikke mer enn at det ble straffe av det. Den satte han og minuttet senere, nå i fire mot fem, gjentok det hele seg. Little stakk, ble felt, fikk straffe og scoret igjen! Han noterte seg for enda to mål til i en kamp Storhamar tapte 3-6.
Vi spoler fort fram til 2007 og sluttspillet som huskes best for Christian Larrivées herjinger. Det startet imidlertid sånn passe mot et Stjernen-lag inspirert av den hjemvendte proffen Trond Magnussen. Storhamar hadde sluppet inn sju mål i den første bortekampen i Fredrikstad og røk på en ny krasj her.
Det andre av hjemmelagets åtte mål var signert nettopp Magnussen i spill tre mot fem. Laget hadde fått til en dropp i offensiv sone, den vant Niklas Juntti. Den rutinerte løperen gjorde en lynrask manøver og satte pucken i mål.
Så tilbake til Stavanger og igjen inn i et sluttspill. Det var 2009 og ungdomslinje på Hamar med heller liten tro på tittelforsvar etter den forrige vårens triumf. Storhamar hadde litt overraskende vunnet første kamp på hjemmebane og hadde fått en god sjanse til å ta ledelsen i bortekampen.
Tidlig i andre periode fikk de prøve seg med to mann mer, men rotet det til. Lars Peder Nagel stakk og ingen nådde ham igjen. Avslutningen var utagbar og publikum i Siddishallen jublet og lo. Storhamar lo imidlertid sist og vant både kampen og sluttspillserien.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.