Så fryktelig nære!

Det skulle ta sin tid før tabelltopp og seriegull ble en realitet på Hamar. Først i 1993, 16 år etter det første opprykket kunne klubben feire at de var best i ligaen.

For ganske nøyaktig 34 år sida kunne den historia blitt helt annerledes. Da var Storhamar nemlig bare sekunder fra å vinne sitt første seriemesterskap.

Storhamars gjennombruddsesong i det fine selskap i norsk hockey kom høsten 1984. For første gang var det ikke lenger snakk om å kjempe mot nedrykk, men heller å kjempe om medaljene. Disse ble til alt overmål delt ut allerede tidlig i desember, da man ikke hadde klart å bestemme seg for om serien skulle bestå av åtte eller ti lag.

Det har vært omtalt i denne bloggen tidligere, men for nye lesere kan det nevnes at det ble til at man avgjorde det hele med dobbelt serie og slapp de seks beste videre til mellomspill som kvalifisering for sluttspill.

Foran den siste ordinære serierunden som gikk første uka i desember sto det mellom to lag om hvem som skulle kunne kalle seg seriemester. Selvfølgelig Vålerenga og overraskende nok Storhamar!

Det hadde vært en viss satsing på hos de gule og blå. Lasse Beckman ledet satsinga og fikk inn folk som brødrene Bergseng, Lenny Eriksson og (etter hvert) Jorma Virtanen. De færreste så imidlertid for seg gullkamp på direkten, men her var man altså.

Begge lag sto med 25 poeng etter 17 runder med VIF i førersetet på innbyrdes oppgjør. Det betydde enkelt og greit at Storhamar måtte ta ett poeng mer enn konkurrenten i den siste kampen.

Hockeyfeberen raste på Hamar og over 2000 tilskuere hadde trengt seg sammen i Ishallen for å se om det kunne gå veien.

Storhamar skulle opp mot Frisk som sårt trengte poeng for å komme med i mellomspillet mens VIF skulle ut i bortekamp mot et Stjernen som ikke hadde noe å spille for.

Det var nerver i spill hos de gule og blå og blant de mest spente var Ole Roberth Holmen. Storhamar-veteranen hadde gullmedalje fra både 2. og 3. divisjon fra før og ønsket seg veldig å komplettere samlingen med den aller gjeveste i settet.

Nervene så faktisk ut til å få overtaket i starten. Etter bare halvannet minutt ledet Frisk 1-0 og etter seks minutter var de to mål foran. En rask redusering fra Per Arne Kristiansen gjenopplivet trua og til pause var de likt. I Fredrikstad hadde det ikke blitt noen mål i det hele tatt, så håpet levde i beste velgående.

Med nervene døyvet gikk Storhamar til oppgaven med liv og lyst etter pausa. Den hardarbeidende trønderen Stein Yttereng satte inn ledermålet halvveis ut i perioden og med minuttet igjen å spille ble Øyvind Løsåmoen tomålsscorer og det begynte å se veldig lyst ut.

Det ble ikke dårligere av nyheten om at det sto 1-1 i Stjernehallen med 20 minutter igjen å spille. Om resultatene sto seg var Storhamar seriemester!

Les også: Mikki Bjerke «Opp i ringa, Storhamar!»

Nervene meldte seg på ny da Frisk reduserte tidlig i tredje periode, men hjemmelaget holdt unna og gjorde sin del av jobben. Ikke minst takket være keeperspillet til Jorma Virtanen, som hadde kommet nettopp fra Frisk i en overgang som fikk fram det verste i alle instanser og gjorde at han ikke ble klar før de siste rundene.

Jubelen på sluttsignalet gikk fort over i en nervøs venting på sluttresultatet i Fredrikstad. Kampen der hadde gått saktere enn den på Hamar og speaker kunne melde at med 1.10 igjen å spille ledet Stjernen 2-1!

Jubelen rullet på ny opp mot taket i ishallen. Så kom kalddusjen. 19 sekunder før slutt utliknet Arne Billkvam. Uavgjort var ikke nok for Vålerenga, men fra og med denne sesongen var det en ekstra sjanse til å få seieren. Sudden death hadde nemlig blitt innført akkurat til denne sesongen.

I alle foregående sesonger hadde SIL kunnet feire seriegull da sirena gikk for ordinær tid i Fredrikstad. VIF har aldri vært kjent for å la en sjanse gå fra seg og det gjorde de heller ikke denne gangen. I overtida var Billkvam på farten igjen og snøt Storhamar for det første gullet.

Det skulle ta åtte og et halvt år før det skulle lykkes og Holmen fikk gullmedaljen han ønsket seg. Han var nemlig assistenttrener da mesterskapet endelig ble vunnet.