Kodie Curran blir rettmessig omtalt som en av de beste offensive backene i Storhamars historie. Men helt uten sidestykke er han ikke.
Petter Salsten i sine glansdager er absolutt en som må nevnes i denne kategorien av Storhamar-historien som en spiller som kunne avgjøre kamper i begge ender av isen. Spesielt mot Vålerenga hadde han en hel katalog med høydepunkter.
Med sin Furuset-bakgrunn og smartness på isen ble han folkefiende nummer én på Jordal. I juleavslutningen 1997 tok han det til helt nye høyder.
Det var på den tiden da de to kjempene totaldominerte ligaen og bonusrunder var innført for å matche de to ytterligere mot hverandre. En slik runde avsluttet høstprogrammet med crescendo på Hamar.
Etter to tunge perioder var Storhamar på hæla. VIF ledet 2-0 og hadde tilsynelatende god kontroll. Da tok kapteinen sjøl tak i det og leverte en ekstraordinær innsats i de siste 20 minuttene.
Døra så ubønnhørlig stengt ut, men Salsten hadde tydeligvis funnet en nøkkel som passet. Etter to minutter skapte han håp med redusering til 1-2. Nå var det et nytt Storhamar-lag på isen og med ett var VIF under press. De holdt unna til 12 minutter var gått, men så var det også stopp.
Som så mange ganger før gled Salsten litt ubemerket inn fra blå. Alexander Smirnov visste imidlertid godt hvor makkeren var og vips så var det 2-2! Men nummer to var ikke ferdig der!
To minutter senere leverte han sin tredje julekanon for kvelden og hadde snudd kampen nærmest egenhendig. Salsten fordelte rosen så godt han kunne, men helterollen var hans og ingen andres!
HER finner du hele HAs ukentlige hockeybørs!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.