TYPISK (M)ÅHLBERG: Martin Åhlberg var toppscorer i Storhamar i 1994 og -95. Her jubler han etter en scoring i januar 1997.
Ja, det kunne vært overskrifta etter gårsdagens kamp, men det er en beskrivelse av et oppgjør fra 24 år sida.
Den gang var det Spektrum Flyers som flyttet hjemmekampen sin til den lekre hallen på «gærne sida» og fikk akkurat samme behandling som alle andre som har gjort det!
En videre link til gårsdagens oppgjør var at nettopp MS var en av to klubber som lå bak Flyers-satsingen. Sammen med Furuset hadde de gått for en sammenslåing av sine elitesatsinger for å skape et andre topplag i Oslo.
Satsingen var vel backet av forretningsfolk med solid økonomi og laget ble etter hvert fylt av profiler som skulle trekke folk til Oslo Spektrum og få en ny favorittklubb. At det gikk sånn passe er en annen historie, men disse eierne forsto seg i det minste på butikk.
Les også: Krydret med suveren servering
I mjøsregionen var det hockeyfeber og dermed var det penger å tjene i å arrangere hjemmekamper mot Lillehammer og Storhamar her.
Slik var det at de to lagene braket sammen i Fjellhallen en torsdag midt i desember. Flyers hadde startet brukbart i sin første sesong og blant annet tatt med seg et poeng fra Hamar, som eneste motstander til da. Med seier her ville de blande seg helt inn i tetstriden og de fikk en god start.
Storhamar pådro seg en tidlig utvisning og den ble utnyttet. Tommy Jakobsen fikk fulltreff fra blå og sendte pucken forbi Jim Marthinsen. Det er for øvrig eneste gang Storhamar har ligget under i en offisiell kamp i Fjellhallen! Det varte ikke spesielt lenge heller, for tre minutter senere var det balanse i regnskapet.
En enda ung og uprøvd Pål Johnsen var frampå og slo inn en retur til 1-1. Da var det gått bare drøye fem minutter og det lå godt an til å bli en riktig så artig forestilling. I stedet sovnet det hele inn og det ble en stillingskrig.
Les også: Intervjuet med Christian Larrivee
Mye feilpasninger og lavt tempo preget de neste to periodene. Storhamar var imidlertid sterke defensivt og holdt «hjemmelaget» på en viss avstand. Også hadde de Martin Åhlberg.
Svensken, som nettopp hadde blitt nordmann, sendte Storhamar i føringen for første gang midtveis i andre periode. Han ble spilt fri av Erik Kristiansen og gjorde ingen feil alene med Steve Allman. «Jeg liker å vente med avslutningen, jeg vil se keeperen i øynene og se om han er redd. Da får jeg selvtillit og scorer gjerne mål», fortalte målsniken til HA.
Les også: Mikki Bjerkes blogg «Varsku her, Storhamar!»
Angsten tok nok godeste Allman, for bare minuttet senere lå pucken i målet hans igjen. Denne gangen var det den noe mindre raffinerte Pål Martinsen som overlistet ham.
Frustrerte Flyers prøvde hardt å komme tilbake, men ble nektet av Storhamar. På de to første periodene hadde de bare fått åtte skudd på mål. I tredje kom de noe mer til og doblet antallet, men det var ingen vei forbi Jimmer’n som nok fikk ekstra tenning av at det ble en spesiell match i en fremmed hall.
Med tre minutter igjen var det desperasjonshockey fra oslolaget og det åpnet for sjanser andre veien. Martin Åhlberg hadde allerede brent to kjempesjanser da han igjen kom fri med Allmann. Igjen ble målvaktsfantomet «vettskremt» og Måhlberg kunne juble. Bare sånn for at han kunne det avrundet han nok et målshow med hattricket i sluttsekundene og skapte godstemning blant et 2000 tilreisende hamarsinger.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.