Sluttspill er drama, det er en konsentrert form av ishockey pakket inn i en lukket boble som er en serie kamper som til slutt skal kåre en vinner. Det er både fantastisk og litt fælt å være med på.
Man får som regel spilt på hele følelseregisteret om man er sådant disponert. Spesielt når det går litt i mot og man sitter der og venter på at det høyst usannsynlige skal skje.
Våren 2004 skjedde det for Storhamar i Siddishallen. Et av disse øyblikkene hvor frustrasjon og fortvilelse mot alle odds blir til euforisk jubel og stor lettelse!
Stavanger Oilers var nykommeren som hadde sjokkert ved å slå ut Trondheim i kvartfinalen i sitt aller første sluttspill. Storhamar var seriemester, storfavoritt og hadde et lag fullt av sluttspill-knowhow. Storhamar kjørte over Oljegutta fra første dropp, men slet voldsomt med å få satt pucken i mål. Hjemmelagets keeper, Joni Hallikainen, var rett og slett umulig.
Da uttellingen endelig kom halvveis ut i kampen gikk det ikke mange minuttene før Oilers utliknet. Så tok de ledelsen. Det sto 2-2 litt ut i tredje periode og Storhamar presset voldsomt på for et vinnermål. I stedet kontret hjemmelaget og Kärkkäinen satte 3-2 med seks minutter igjen. Hjertene til rundt 1oo tilreisende hamarsinger frøs til.
Klokka gikk så altfor fort. Den tikket mot sensasjonsseier for nykommerne mot mesterskapsfavoritten og det som i bestefall ville bli en ny Stavanger-tur noen dager senere. Da skjedde det som nesten aldri skjer. 2.18 før slutt klinket den russiske forwarden Igor Alexandrov til en løs puck som føk inn oppe i vinkelen. Nå fikk Storhamar en ny mulighet i sudden death! Eller?
Målet hadde gitt Storhamar ro og stresset opp Oilers. Ett minutt før full tid var det dropp til venstre for Hallikainen. Oilers vant, men fikk ikke pucken forbi solide Alexander Smirnov på backplass. Han fant Joakim Persson som sendte pucken i hjørnet på ny! Jubelen på borteseksjonen hadde ikke rukket å legge seg da Storhamar satte nummer fem. Persson og Alexandrov kom alene mot keeper som var på vei ut. Han hadde ikke en sjanse.
På to minutter og tolv sekunder, da det gjaldt som mest, hadde Storhamar altså scoret tre ganger og snudd hele åpningskampen i serien på hodet. De to neste kampene gikk på Hamar og den sjansen lot ikke de gule og blå gå fra seg. Det ble finale og resten er som vi sier: historie!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.