Erik Kristiansen, Per Arne Kristiansen, Åge Ellingsen og Øyvind Løsåmoen. Fire navn som for alltid vil stå igjen i historien som Storhamar ILs første olympiere. Samtlige, selvfølgelig, tatt ut i den norske ishockeytroppen til lekene i Sarajevo i 1984.
Storhamar hadde nettopp etablert seg i den øverste divisjonen og mannen som ledet dem dit, Hans Westberg, hadde blitt landslagstrener. Det var godt nytt for Storhamar-gutta som nøt stor tillit hos sjefen.
Det var ingen selvfølge den gang heller at Norge skulle være med, og de måtte først ut i en kvalifisering mot Nederland, Westbergs gamle lag. Etter en strålende 10-4–triumf på nøytral is i Garmisch Partenkirichen var imidlertid billetten sikret.
Det var en stor test som ventet gutta og nivåforskjellen fra norsk 1. divisjon til møte med canadiere, amerikanere, finner og tsjekkere var stor. Det ble tunge stunder i form av 2-16 mot Finland og 4-10 mot Tsjekkoslovakia, men også oppturer i form av 3-3 mot regjerende olympisk mester USA!
Kampen som skulle vinnes, mot Østerrike, endte imidlertid i 5-6-tap og med det sisteplass i turneringen.
SIL-gutta levere sakene sine greit, Erik scoret ett mål, mens Per Arne hadde et par assist og «Løsa» leverte såpass at han ble tildelt gullpucken som årets spiller i norsk hockey!
Den største olympieren blant dem skulle imidlertid bli Erik Kristiansen. Han fikk med seg fire mesterskap og avsluttet den delen av karrieren på «hjemmebane» ti år senere!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.