Når hockeyklubbene fra Hamar og Stavanger møtes på isen er det som regel duket for fest. Fulle tribuner i flotte arenaer og gjerne en del som står på spill.
Slik har det imidlertid ikke alltid vært.
Da Stavanger-hockeyen begynte å gjøre seg gjeldende etter byggingen av Siddishallen på slutten av 60-tallet, ble det vel eksotisk å spille på Hamar. Viking var laget som svingte seg opp, og i 1974 kom de på besøk til Hamar for første gang, og de lot seg sjokkere av fasilitetene.
Storhamarbana var ikke noe gjestmildt sted, selv for de som var vant til slikt. Den besto i sin helhet av en rink med naturis, to overbygde spillerbokser og ellers et par parkbenker til de utviste. Tribuner utenom hva topografien og de oppmåkte snøhaugene hadde å by på fantes ikke.
Egentlig var det slettes ikke verst denne lørdagen i februar. Gradestokken viste bare -5 og sola var framme. Like fullt var det som å reise til et alternativt univers for gjestene som aldri hadde spilt hockey utendørs og heller ikke var spesielt godt vant til østlandsk vintervær.
Forholdene var nok verdt et par mål for Storhamars del. Det tok nemlig sin tid for Viking å venne seg til den humpete naturisen, og hjemmelaget raste opp i en 4-1-ledelse.
De lærte imidlertid fort, og halvveis ut i den tredje perioden hadde de snudd til 5-4! Etter hvert som mørket begynte å falle på og temperaturen falt, stivnet imidlertid Viking og tillot Storhamar en sluttspurt som endte med at Terje Kojedal kunne sette seiersmålet minuttet før slutt.
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.