Aldri har det vært mer rift om billettene når Storhamar spiller enn i disse dager. CC Amfi, som ofte har føltes litt for stor, har tidvis virket trangt, og i minste laget for å håndtere den enorme interessen.
Begrepet om plassmangel var dog et helt annet i gamle Storhamar Ishall. Da folk gikk mann av huse for en viktig kamp var det fullt. Smekkfullt. Sild i tønne!
Hallen var dimensjonert for et par tusen tilskuere, sånn om de sto en og en ved siden av hverandre på tretribunene. Det var likevel ikke noe hinder for at en rekke kamper strekte seg opp mot 3000-tallet, en sågar over!
Det ble oppfordret til å trekke sammen mot midten og nyankomne ble klemt inn hvor det måtte dukke opp ei luke. Snart sto publikum både to og tre rader i dybden. Bare de heldige så noen ting. De som fikk plasser langt framme eller var over 1.90. Det var om å gjøre å møte tidlig for å være sikker på å få plass i det hele tatt, men det ga ingen garantier om å få godt utsyn.
Blant de yngre gikk det sport i å klatre opp i hønsenettingen mellom pressetribuna og området til de mest hardbarkede supporterne og knytte seg fast med skjerf. Flere ganger opplevde man at dørene ble stengt en time før dropp, man turte ikke slippe inn flere.
Ved minst en anledning møtte det uanmeldt opp et par-tre busser med bortefans i tillegg som man på beste vis fikk dyttet inn nede i hjørnet mot jernbanelinja.
Likefullt gikk de fleste glade hjem om de hadde sett brokker av en Storhamar-seier mellom bakhodene. Nedsvettet som en bryter før innveiing i OL og med blå tånegler.
Men stemningen var fantastisk, litt som på de gamle ståtribunene på fotballbanene i England. Hvis du ikke fikk med deg kamper i «gamlehallen», stikk gjerne innom en tur, se deg rundt og prøv å tenk deg hvordan det må ha vært med så mange mennesker inne på en gang!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.