Med Gud i ryggen og Jesus på laget. Er dette VM Tites store mulighet?

Fotball-VM, sommer, sol, Messi, Ronaldo, Neymar. VM-boblen kommer til å vare en hel måned og det er bare å glede seg.

Hjemme i Brasil er de ivrigste supporterne allerede i gang med å fargelegge gatene gule og grønne i det fotballgale landet. De gleder seg, fotballen betyr ekstremt mye.

For med brasiliansk gull på Luzjinki stadion 15. juli, vil befolkningen i det fotballgale landet eksplodere i glede og helt sikkert i flere ukers festing. Men med tap kan den sosiale uroen i landet blåse opp.

Mannen som vil merke dette presset alle mest er Brasils nye landslagssjef Adenor Leonardo Bracchi, eller Tite som de fleste kjenner han. Men lite har blitt skrevet i norsk presse om Brasils nye sjef, mannen som på mange måter har klart å gjenopprette store deler av den brasilianske selvfølelsen etter det tragiske 7-1 tapet i Belo Horizonte for fire år siden.

Men hvem er så Tite? Det er på tide at legenden, myten og Brasils beste fotballtrener presenteres.

Unge, talentfulle Tite oppdages av en gammel kjenning…

Vi her hjemme i Norge forbinder ofte Brasil med den vakre fotballen, sambaen og karnevalet i Rio de Janeiro. Men nede i sør hvor Tite kommer fra, bærer delstatene et mer europeisk særpreg både i kultur og i sine tradisjoner.

For Brasils befolkning er fargerik helt ifra nord til sør, og for godt over hundre år siden emigrerer flere millioner av italienere ut av hjemlandet for å søke lykken i «Il Nuovo Mundo», den nye verden.

Blant de som velger å ta den tøffe reisen over Atlanterhavet, er Andrea og Maria Bacchi, Tites oldeforeldre.  Skjebnen som skal møte dem og flere av de andre emigrantene nede i det sørlige Brasil, står nok ikke helt i stil med forventningene. For både oldeforeldrene, familien, Tites foreldre og flere av de andre italienske utvandrere merker fattigdommen nede i Rio Grande do Sul (Brasils sørligste delstat).

Ikke langt unna vingårdene oldeforeldrene jobbet på, vokser Tite og søsknene opp i et lite hus i den italienske kolonien São Braz. Både Tite, far Agenor, mor Ivone må dele soverom med barna.

Selv om barna oppdras på gammeldags vis, preget av italiensk kultur og tenkemåte, tar det ikke lang tid før lille Tite finner lykken i lek med ballen. Både han og broren bruker ettermiddagene til fotball på skolen Madre Imilda, som ligger like ved hjemmet.

Her forbedrer de seg begge til de viktige kampene i skoleturneringen nede i delstaten Rio Grande do Sul. Faren Agenor som ofte kan vise sin frustrasjon i hjemmet,  gir guttene sin fulle støtte når det kommer til fotballen.  Fotballen er nemlig veldig viktig for faren og de unge brødrene elsker å leke med lærkula.

På samme tid, bare noen kilometer unna, holder en ung og lovende Luiz Felipe Scolari på med å ta sine første steg som trener. Det tar ikke lang tid før Scolari får øynene opp for den lettbente spilleren fra São Braz, med trøye nummer 10 på ryggen i en av de lokale skoleturneringene.

Scolari ønsker å få den talentfulle gutten inn i fotballklubben Caxias do Sul, der «Felipão» er inne i sine siste år i karrieren som spiller (Mattoso, 2017).

Tite med sin bevegelighet og teknikk overbeviser resten av trenerteamet og med Luiz Felipe Scolari som lagkamerat tar Tite sine første steg som profesjonell fotballspiller.  Fotballen blir Tites levebrød, mye takket være Luiz Felipe Scolari.

Suksess i Guarani, men altfor mange «negros» i fotballen

I fotballklubben Caxias do Sul lykkes Tite, og han klarer å hjelpe foreldrene økonomisk. Men faren Agenor er allikevel ikke fornøyd. Preget av sine forfedres tenkemåte, irriteres han av over det voksende antallet av «negros» i fotballen.

«Agenor klaget alltid på dette. Min sønn skal dra og spille med disse negrene, pleide han og si», har moren til Tite sagt om farens konservative syn på de fargede spillerne (Mattoso, 2017. Min oversettelse).
I den italienske kolonien São Braz, var det sjeldent personer av afrikansk herkomst satte sine bein i byen. Men Tite plukker allikevel opp andre viktige fra faren. Ting som ærlighet, hardt arbeid og evnen til å ta tøffe beslutninger. (Mattoso, 2017)

Tites høydepunkt som spiller kommer i sesongen 1986. Sammen med de mer kjente spillerne Evair, Ricardo Rocha og João Paulo, ender Guarani på en sensasjonell andre plass i øverste divisjon. Hjemme i stuen i São Braz sitter Dona Ivone og Far Agenor og følger tett med på kampene over radioen og til familiens begeistring gjentar historien seg i 1987.

Aldri før har Guarani vært bedre og disse årene i Guarani vil for alltid bli husket som de gylne årene i klubbens historie. Men Tite er mye skadet, og etter flere klubb-bytter som 27-åring, sliter han stort med skader. Knærne fungerer dårlig etter mange spark og sju operasjoner.

Evig legende i Corinthians

Etter de gylne årene i Guarani bestemmer Tite seg for å ta en siste sesong i klubben Guarany de Garibaldi som ikke ligger langt unna hjemstedet. Her viser det seg at Tite etter hvert får sjansen som trener og han legger skoene på hyllen.

Vi er inne i 1989 og akkurat som sin tidligere lagkamerat, Luiz Felipe Scolari, går Tite inn i treneryrket som nyutdannet lærer i idrettsfag. I hjemstaten Rio Grande do Sul trener han en rekke lag med suksess som gjør at han får sjansen i en av Brasils største klubber, Grêmio ifra Porto Alegre med en purung Ronaldinho på laget.

Her vinner han sin første nasjonale tittel der klubben seirer over Corinthians i den brasilianske cupen. Videre går ferden som trener litt fram og tilbake, med blant annet et opphold i de arabiske stater, før det kulminerer i sitt andre opphold i Corinthians med seier både i Libertadores og klubb VM mot Chelsea.

Vi med våre europeiske øyne vil kanskje stusse på at jeg nevner klubb-VM, men det er faktisk det største du kan vinne som klubbtrener på det Søramerikanske kontinent. Flere av de fattige Corinthians tilhengerne hadde solgt både biler og andre eiendeler for å få rad til den kostbare reisen over til Japan (Brandão Jönsson, 2014).

På tribunen kunne vi se over 30.000 Corinthians-supportere som hadde tatt den 30 timer lange flyreisen hylle Tite etter kampen. Man kan derfor på mange måter si at Tite har skrevet seg inn historien med gullskrift som den største treneren i klubbens over 100 år lange historie.

Og Corinthians er ikke hvilken som helst klubb. Mange vil regne klubben med over 28 millioner tilhengere som Brasil største. (Lance nettsted, 2018). Tite drømmer i flere år om å trene det brasilianske landslaget, men får ikke sjansen. Men høsten 2016 får han endelig sjansen.

Tite og Brasil erobrer Quito

På 2850 meters over bakken skjer det utrolige. Omtrent 500 år etter at spanjolene erobrer Quito, med voldt, sverd og sine kors, står det for tur en brasiliansk erobring av byen, omgitt av sine vakre vulkantopper.

Bare noen måneder tidligere har Tite endelig fått sjansen som landslagssjef og kampen mot Ecuador skal vise seg å bli hans første. Med 19 år gamle Gabriel Jesus i spissen, nedsabler Tites menn et Ecuador som ikke har tapt hjemme for Brasil på hele 33 år.

Etter kampen applauderes Tite og hans Brasil av de lokale supporterne. Det er nemlig hele sju år siden sist Ecuador taper en kvalifiseringskamp på hjemmebane. Brasil har erobret Quito uten vold og sverd slik som spanjolene gjorde, men med hælspark, finter og vakre scoringer. I de hjemlige avisene høster Tite mye skryt. Det kollektive spillet roses og tilliten han viser til en uprøvd 19-åring på topp, er noen av temaene i morgendagens aviser.

Tites innflytelse i laget viser seg ikke å være tilfeldig. Av de neste elleve kvalikampene vinner Brasil ni, og viser ekstremt sterke resultater, spesielt hjemme mot Chile, Argentina og borte mot Uruguay som feies av banen med sterke sifre.

Lagets store stjerne Neymar Jr viser seg veldig fornøyd med Tites inntreden. «Tite har endret landslaget. Hele gruppen føler seg mer avslappet og han har overrasket meg stort som fotballtrener. Det er en stor fornøyelse å jobbe med han. Han er en av de best forberedte og beste trenerne jeg har hatt.» (Globoesporte, 2016. Min oversettelse).

Forholdet mellom lagets viktigste spiller og Tite viser seg å vokse i løpet av kvaliken. I en pressekonferanse i november, etter en trøblete periode med mye kritikk i franske medier og krangling med Edison Cavani slipper Neymar følelsene løs.  I Tites armer ser vi superstjernen ta til tårene.

Neymar skal få lov til å feile sier Tite.  Alle er vi mennesker og alle kan vi gjøre feil sier han under pressekonferansen. (Confederação Brasileira de Futebol, 2017).

Når Brasil ble trent av Dunga, kunne Neymars prestasjoner være litt av og på. Men Neymar har vist seg tilliten verdig etter trøsten han kunne søke i Tites armer og har svart med storspill og knallhard jobbing.  Med sin litt frie rolle ute til venstre i Tites 4-1-4-1 formasjon trives Brasils store superstjerne.

I løpet av kvaliken sverger Tite til sin 4-1-4-1 formasjon, identisk som den han var kjent for å bruke i Corinthians tiden. Ikke bare er spillestilen lik, men det er også funksjonen til spillerne, indreløperne og ving backene. Blant de indreløperne som høstet mest spilletid i kvaliken, var hans to tidligere elever fra Corinthians tiden, Renato Augusto og Paulinho. Begge disse var helt essensielle faktorer for suksessen Tite høstet i Corinthians.

Arbeidet indreløperne skal utføre sammen med det defensive ankeret for å holde balansen i laget er ekstremt viktig for Tite, man kan nemlig ikke blottlegge seg offensivt. Denne rollen passer Paulinho som hånd i hanske. Når laget ikke har ballen, er han en balanse spiller, mens i angrep får han lov til å infiltrere motstander lagets 16-meter så ofte han vil. Mens den andre indreløperen på motsatt side tar ofte litt ekstra tak defensivt ettersom både Marcelo og Neymar liker å storme i angrep.

I tillegg kunne vi se Brasil stå veldig høyt i presspillet som har vist seg å være veldig effektivt. Med Paulinho i spissen ble Uruguay på hjemmebane spist opp av det høye presset. Vi kan derfor oppsummere det slik:

Med Tite bak roret kan Brasil spille pragmatisk til tider, men de viser flere glimt av «o jogo bonito», det vakre spillet, som brasilianerne elsker.  I tillegg har han vist at han har utrolig god kjemi med spillerne, og kjenner deres sterke og svake sider. Han vet at Neymar Jr vil være viktig og gir også superstjernen mye frihet i det offensive spillet. 26-åringen skal ha ballen så ofte som mulig for å bruke sine kreative evner.

Korset tegn og Gud ved sin side

Av spillerne Tite har trent, vil mange av de huske han for hans religiøse side og hans ærlighet. Han er flink til å jobbe med mennesker veldig direkte i sin måte å snakke med spillerne på. Som aktiv katolikk starter han alltid dagen med en morgenbønn.

Fra barndommen arvet han ærligheten og tøffheten av faren, og religiøsiteten av moren. For det er som Camila Mattoso skriver i sin bok: «Med bibelen lærte han seg å lese og med bønnene lærte han seg å prate»(Mattoso, 2017. Min oversettelse). Han er mann som trives stort med Guds nærhet. I tillegg er han veldig glad i sine ritualer, de skal ikke brytes.

Før hver eneste bortekamp, uavhengig av hvor i verden Tite befinner seg besøker han alltid en kirke på morgenen av kampdagen. Her setter Tite seg ned på kne, ber til Gud og viser sin takknemlighet. Som oftest er det for meditasjonen og bønnes skyld, men Tite liker også det kulturelle aspektet ved besøkene. (Mattoso, 2017)

Men det er ikke bare Tite som er religiøs, Brasil er et dypt religiøst land der majoriteten er katolikker, inkludert mange av spillerne i dagens tropp. Korsets tegn og andre kristne symboler vil helt sikkert synliggjøres de 30 dagene verdensmesterskapet varer.

Med suksess i Russland, vil kanskje flere av spillerne gjøre som Tite høsten 1999. Klokken 5 om morgen går han de 22 kilometerne hjemmefra, på vei til Santuario de Nossa Senhora do Carvaggio. Han skal inn i guds hus og takke han for sesongen, og opprykket til Brasiliansk Serie C med klubben Caxias Do Sul.

Religionen står sterkt i landet, blant annet hos Brasils fotballspillere og flere trenere. For det er som Neymar skriver på sine sosiale medier før sine kamper. «La gud velsigne oss og beskytte oss».

Søndag 17. juni: VM åpner Brasil på Rostov Arena mot et lavtliggende sveitsisk lag. På trenerbenken vil Tite sitte med nasjonens ansvar på sine skuldre. På kampdagen vil han helt sikkert besøke en kirke, tenne sine lys og gjøre sine ritualer.

I det han setter seg på benken på Rostov Arena vil han også kanskje tenke på faren og sin italienske bakgrunn. For fra himmelen skal faren som i sin tid ikke likte å se guttungen spille med de svarte, nå se sønnen lede det som er VM-sluttspillets mest multikulturelle nasjon på vei til nytt VM-gull.

Mer enn 100 millioner hjemme i Brasil vil følge Tites taktikk, hans ritualer og med seier kan ha gi befolkingen et alltid viktig pusterom. (Brandão Jönsson, 2014).

Folk i gata vil da glemme for en liten stund de sosiale problemene og de enorme forskjellene mellom fattig og rik i landet. Tite fra sin italienske bosetning i São Braz har derfor en aller tiders mulighet til å samle folket og forene menneskene i det fotballgale landet. La oss håpe det det 21. første verdensmesterskapet i fotball byr på glede, gode minner og ikke minst, Brasiliansk seier. Lykke til, Tite!

Referanser:

Bøker:

• Brandão Jonsson, H Græsset er altid grønnere i Brasilien. Peoples Press forlag København : 2014
• Benassar, B & Marin, R. História do Brasil. Teorema forlag Lisboa: 2000
• Mattoso, C.   Tite. Panda Books forlag São Paulo : 2017

Nettsteder:

• Confederação Brasileira de Futebol, Youtube kanal. 2017.
• Globo Esporte nettsted, 2016.
• Lance nettsted, 2018.