Samba, forro, dans, musikk og mye videospill. De brasilianske spillerne har mye til felles. Men flere av spillerne bærer også på en felles hemmelighet. For i hjemlandet sitter fem mødre. Flere av dem har måtte være både mor og far. Mer enn noen andre heier de fram guttene sine mot Brasils sjette VM tittel.
Det er noe trist, men samtidig noe veldig inspirerende med disse damene. For det er lov å stille spørsmålstegn. Det er lov å undre på hvor fedrene har tatt veien. Men en ting er sikkert. Verken Gabriel Jesus, João Miranda, Thiago Silva, Paulinho eller Casemiro hadde vært der de er i dag uten mødrene sine. Man kan også spørre seg. Hvor hadde det brasilianske landslaget vært hadde det ikke vært for dem? Men disse fem spillerne er langt fra å være alene. Ifølge IPEA så styres mer en 40% av brasilianske hjem, uten en far tilstede. Med andre ord, 12 millioner brasilianske kvinner må oppdra barna uten far i heimen. Dette er høye tall. Tall som sikkert sjokkerer oss her hjemme.
«Hun har både vært far og mor for meg» pleier Gabriel Jesus å si når han snakker om moren sin i media. Av de som følger Premier League og Manchester City tett er kanskje ikke dette noe nytt. I engelske medier har det stått en hel del om forholdet mellom moren Vera Lucia og sønnen Gabriel Jesus. Stjerneskuddet Jesus utrykker daglig sin takknemlighet ovenfor alenemoren som fikk ansvaret for de fire barna da faren forlot Vera Lucia og Jesus rett før fødselen. Men for Gabriel Jesus er faren glemt. Hele venstrearmen er tatovert til minne om moren. «Jeg er stolt av hvordan hun har oppdratt meg og mine søsken. Det var hun som lærte meg hva som rett og galt i livet» sier han til FourFourTwo. Skulle Gabriel Jesus avgjøre mot Belgia senere i kveld, vil han sikkert på ny uttrykke sin kjærlighet til moren. I den lyseblå City drakta har vi sett det før. Han tar høyre hånd til øre og later som at han tar en telefon hjem til mor.
Skjebnen til midtbanespilleren José Paulo Bezerra Maciel Júnior, bedre kjent som Paulinho er temmelig lik. Selv om han er oppkalt etter faren, snakker de to knapt med hverandre. Den fotballgale moren hans Erica måtte stå på døgnet rundt for han og broen. I interju til den brasilianske tv kanalen SBT er det lett å se Ericas viktige innflytelse for Paulinhos oppvekst. Med stor kjærlighet til sønnen forteller hun om dagene da hun pleide å vekke Paulinho klokken 5 på morgenen, slik at gutten kunne dra ut og spille fotball før skoletid. På denne tiden hadde faren flyttet hjem til Pernambuco, flere tusen kilometer fra São Paulo hvor Paulinho, broren og moren bodde. Men uten faren tilstede i oppveksten gjør Paulinho det bra på fotball banen. Det er talent i gutten og proffkontrakt får han allerede som 17 åring, først i Litauen så i Corinthians.
Paradoksalt så er det som fotballspiller for Corinthians at han endelig møter faren sin igjen, 12 år etter. I en bortekamp Corinthians spiller mot Náutico i nordøst, står faren på tribunen og ser Paulinho spille fotball for første gang i en alder 24 år. Paulinho vet ikke selv at faren er tilstede, men får høre nyheten fra en av kamp funksjonærene. Etter kampen løper Paulinho bort og gir drakta si til faren som står blant hjemme supporterne. Foran Globo sine kameraer som fanger opp hendelsen bryter Paulinho ut i tårer. «Jeg har en datter på fire år hjemme, og i slike øyeblikk tenker jeg på henne. Nå er hun hjemme hos moren sin. Og tankene mine går til min mor. Hun var en kriger og oppdro meg og broren min så godt hun kunne». I TV kameraet kan vi se preget Paulinho, som sliter med å finne ordene.
Brasil er et land med som byr på flere sosiale problemer en det vi er vant til. I det João Miranda løper ut på banen i kveld vil han også sende en del tanker hjem til moren og søsknene sine. Mannen som vil lede Brasil ut på banene i kveld som kaptein var bare elleve år da faren gikk bort. Alene stod moren igjen med Miranda og hans 10 søsken nede i Paraná. Takket være fotballen har han fått hjulpet dem. Miranda som er av den beskjedne typen, snakker ikke så ofte om faren som gikk bort. Flere likheter finner vi i historien til stopperkollega Thiago Silva og midtbanekjempen Casemiro. Men hjemme hos Thiago Silva tar stefaren over fars ansvaret og Thiago regner han som pappa. Den biologiske faren har han ikke noe kontakt med. Mens det nærmeste Casemiro kommer en farsfigur er Nilton Moreira, fotballtreneren som har hjulpet han opp gjennom karrieren. Og ikke bare på banen, men også på skolebenken. Flere ganger har Casemiro hyllet Moreira i media og kalt han far. Det er ingen tvil om at oppveksten har vært tøff for alle tre.
Jeg er sikker på at dette VM sluttspillet vil huskes av forskjellige grunner. Kanskje vil huske VM sluttspillet for VAR. Kanskje vil vi huske Brasil for filmingen, skuespillet og rullingen til Neymar. Men kanskje vil noen av oss også huske Brasil for de sterke mødrene og støttespillerne de hadde som hjalp til i en tøff oppvekst for spillerne. I tillegg vil kanskje et VM gull være med på å sette mer fokus på de sosiale problemene i landet? Brasil er i alle fall et land som byr på flere sosiale problemer enn vi er vant til. Men kanskje kan historiene til Paulinho, Miranda og Gabriel Jesus bidra til noe positivt. De representerer mer enn bare landslaget og nasjonen. De representer også de 12 millioner av brasilianske mødre som må oppdra sine barn uten en far tilstede.
Kilder : FourFourTwo, El Pais, GloboEsporte, SBT
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.