Da jeg fortalte min mor at jeg hadde fått forespørsel fra HA om å skrive en ukentlig spalte om fotballen i distriktet, ble hun skeptisk. Trolig med rette, for stikker du hodet fram og mener noe om lokalfotballen, ja, da stiller man seg laglig til for hogg.
Lenge gikk det utrolig greit, faktisk over all forventning. Tross svake prestasjoner på Briskeby, kokte det verken på kommentarfeltet eller sosiale medier etter at mine ukentlige betraktninger ble publisert. Var jeg for lite kontrovers? Sparte jeg enkeltspillerne for den kritikken de fortjente? Eller – det jeg anså som mest sannsynlig – var det noen som egentlig brydde seg?
Med ros fra redaktør Steen Hansen tok undertegnede sommerferie, mor hjemme kunne puste lettet ut, og i likhet med flere av de spillerne jeg skal mene noe om, nøt jeg late dager med soling og grilling i fokus. Jeg ante fred og ingen fare da telefonen en formiddag ringte, med nevnte Steen Hansen i andre enden av røret. Han kunne fortelle at Brumunddal hadde signert Sigurd Ertsås.
Kanskje var det sola, eller muligens var det alle grillpølsene som hadde sløvet ned hjernen min. Uansett, det finnes ingen unnskyldning for at jeg kom med det som blir oppfattet som et særdeles kontroversielt, for ikke å si et helt på kanten spørsmål. For inne i alt skrytet av ferdighetene til Sigurd, satte jeg spørsmålstegn ved om en spiller som kun har spilt breddefotball med en marginal treningsmengde de siste åtte årene kunne spasere tilbake på 2. divisjonsnivå.
Om ikke annet kunne jeg i hvert fall fjerne teorien om at ingen brød seg. For tekstmeldinger, e-mailer og kommentarene på Facebook var ikke å ta feil av. Her hadde jeg bomma grovt.
Det er bare en ting å gjøre. Legge seg flat. Beklager, Dala.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.