En god nummer tre

Avstanden fra topp til bredde er blitt for stor lokalt, og behovet for å fylle «hullene» i divisjonssystemet er skrikende. Foran årets sesong ble 2. divisjon halvert, og man gikk fra tolv til seks avdelinger i 3. divisjon. Nivå fire må nesten regnes som toppfotball light. Det kreves mye for å delta i denne divisjonen, spesielt økonomisk.

Et seniorlag i 4. divisjon kan driftes på «dugnad», mens verden er en helt annen i 3. divisjon. Geografisk sett ligger våre lag svært nære Gardermoen, og kan således få store utgifter i form av reising. Denne sesongen kom fem lag fra Romerike i avdeling med ni fra Nord-Norge. Selv om samtlige lag i 3. divisjon må betale inn 50.000,- som skal fordeles i form av stønad til de klubbene med størst reiseutgifter, er det ingen tvil om at x-antall flyturer vil gi store utfordringer for klubbens kasserer.

Både Løten og Ottestad har naturlig nok en uttalt ambisjon om opprykk, ettersom disse besitter de to beste mannskapene av de lokale lagene i 4. divisjon. Ottestad har sågar hatt rollen som «nummer tre»-klubben tidligere, selv om det var på et annet nivå, tross i at tallet foran divisjonen var det samme.

Et opprykk for HamKam 2 burde absolutt være et tema på Briskeby. Med kun 14 seriekamper i Interkrets er det rett og slett for få gode kamparenaer for HamKams unggutter. Til det er 4. divisjonsnivået for ujevnt. Undertegnede er trygg på at vi har et lag eller to på nivå fire i 2018. Tiden vil vise om det er opp for å snu, eller om det er for å ta rollen som en god nummer tre lokalt.