Dugg i gresset, flomlys, viktige kamper for lag i topp og bunn. Mye står på spill på både øverste og laveste nivå. Lite er så vakkert som den norske fotballhøsten. Men for klubbene i bredden kan høsten by på enkelte utfordringer som de i toppen slipper å tenke på.
Sommerferien markerer ofte et skille i livet til mosjonistene. Før og etter sommeren, er noe helt annet enn før og etter jul. Skolegang, militærtjeneste, endring av bosted, skifte av jobb er de naturlige årsakene til at det tynnes i rekkene. Samtidig er det de litt mer «tynne» forfallene som preger høsten aller mest for de i breddefotballen. Selv på kretsens høyeste nivå, 4 divisjon, har to kamper den siste uka endt med walkover til vertene på grunn av at bortelaget ikke har klart å stille lag.
Samtidig er det flere kamper som ender med både åtte, ni og ti målseiere til enkelte lag. På lavere nivåer utvikler høstsesongen tidvis seg til å bli en aldri så liten parodi. Tenk om Kevin Knappen hadde fått de samme utfordringene som en trener på breddenivå. Foran høstsesongen ville han mistet tre-fire mann som skulle på skole og i militæret. Med kun kamper i helgene, måtte han til enhver tid krysse fingra for at ikke ukas seriekamp krasjer med enkeltspilleres favorittlag i Premier League. Det skulle nok også ha bydd på enkelte utfordringer i forhold til treningsuka, da tre mann i den bakre firer deltar på absolutt alt det er å delta på i «fadderuka» på høgskolen.
Og hvordan ville Kevin reagert dersom han våknet på kampdag med følgende sms fra Naglestad lysende på displayet på telefonen: «Hei. Kan ikke komme på kamp i dag. Skal i bursdag.»
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.