Denne våren har jeg følt meg litt som komiske Ali. Når han på venstre sida har ringt for å høre om hvordan det har gått med Ridabu, har jeg rapportert om gode prestasjoner men ingen poeng. Greit når det skjer en gang eller to, men sju ganger på rad? Da begynner det å bli flaut. Å tape er ikke gøy.
RBKs Kåre Ingebrigtsen er aldri veldig lystig dersom det ikke går veien, og søndag havnet han i en ordkrig med FKHs tenåring Fredrik Pallesen. Etter å ha holdt stand mot den litt mer kjente spissen Nicklas Bendtner, antyda Pallesen at den meriterte dansken var overraskende stillestående. Da fyrte Kåre på alle pluggene og ga Pallesen beskjed om å konsentrere seg om seg selv, da han etter hans analyser, var skyld i halvparten av FKHs baklengsmål denne sesongen. Sympatisk og forbilledlig av sjefen for Norges største klubb.
HamKams rekrutter måtte denne helgen nøye seg med poengdeling da laget gjestet Engerdal. Poengtapet var tungt å svelge, for i følge trener Holmen ville ikke engerdølene spille fotball, de spilte kun lange baller i nitti minutter, baller som forøvrig stort sett kun gikk til skogs, en spillestil som for øvrig også kjennetegnet divisjonen.
Jeg er usikker på om HamKam får veldig mange supportere fra Engerdal etter dette.
Fredag dukket Pål opp på Black River Park. Der fikk han se den svakeste halvtimen Ridabu har spilt på et par år. Pål hadde knapt rukket å passere Hjellumskrysset på vei til neste kamp før Ridabu tok ledelsen og deretter begynte å skape sjanser. Da Pål ringte etter kampen turte jeg ikke annet enn å si at i dag var vi dårlige, men kampen, den vant vi.
Alt er enklere når resultatet går inn. Da kreves ingen unnskyldning eller endring av fokus.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.