Med ni mål på ni kamper har Sigurd Ertsås nær sagt på egen hånd holdt liv i Brumunddals drøm om fortsatt spill i 2. divisjon. Dersom Dala forhåpentligvis står distansen og klarer plassen, vil Sigurds navn bli skrevet med gullskrift når historien fra 2016-sesongen skal skrives på Sveum.
Skepsisen var stor, spesielt hos undertegnede, da Dalas «redningsmann» ble presentert i sommerpausen. Tross brukbare tidligere meritter, var åtte år utenfor «toppfotballen» i lengste laget til å kunne gå inn å gjøre umiddelbar suksess. Men så feil kan man heldigvis ta. For Ertsås har gjort alle «dommedagsprofetier» til skamme, og med han på banen har Dala vunnet fire og spilt to uavgjort. Hver gang Sigurd tegner seg på scoringslista ender det opp med poeng.
Utrolig ni scoringer har det blitt. Til sammenligning har HamKams langt mer profilerte og kostbare spisser, Ivar Sollie Rønning og Saihou Jagne scoret tretten mål hver på dobbelt så mange kamper for et lag som har holdt seg stabilt i toppen gjennom hele sesongen. Elverums beste spiss, Robin Hjelmeset har i likhet med de to Hamarkameratene kun fire scoringer mer enn Ertsås.
Fred Leo Nysæter har naturlig sett ytret et sterkt ønske om å beholde sin toppscorer. Og hvorfor skulle han ikke det. Sigurd står distansen i nesten samtlige oppgjør, har holdt seg skadefri og tåler tydeligvis mengdene med trening. Det er først og fremst på disse områdene han har overrasket mest, og selv om han alltid har spilt med et smil om munnen virker det for meg som om Sigurd aldri har kost seg mer med fotballen enn han akkurat gjør nå. Sigurd og Dala må finne en løsning som muliggjør fortsatt spill i Daladrakt. Vi vil se mer av Sigurd i Daladrakt. Vi vil se mer!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.