Svart på hvitt

Ingen kjenner dagen før sola går ned. En leveregel som er grei å ha i bakhodet, spesielt når man er så privilegert å få lov til å dele meningene sine på trykk.

Men meninger som er publisert viser seg å være særdeles vanskelig å sno seg unna i ettertid dersom det viser seg å være feil.

For noen uker siden kommenterte jeg litt rundt spillerlogistikken til HamKam foran høstsesongen. I motsetning til redaktør Steen Hansen som ønsket forsterkninger, var jeg av den oppfatning av at ytterligere eksterne spillerinvesteringer ikke var nødvendig. Jeg begrunnet dette med formstigning hos blant annet Beugre og Vaagan Moen, samtidig som Simen Nordli var klar igjen etter skade. Nå vet vi selvfølgelig ikke hva fasiten hadde vært dersom Markus Naglestad ikke hadde levert fem mål på de to kampene han har spilt, for jeg er 100 prosent sikker på at Knappen ville mønstret elleve mann fra start, og noen dermed hadde spilt i hans sted.

Men Naglestad sin underskrift har allerede vist seg til å være gull verdt, og det trofaste Briskeby-publikum har fått seg en ny yngling. Dermed er det bare å spise orda i seg. Dette var akkurat det vi trengte. Eksterne investeringer er ikke så dumt tross alt.

Samtidig er glad jeg nevnte Simen. Med Simen på banen er HamKam et bedre lag. Han er som tidligere nevnt for god til å se på, og etter nok en god kamp i helga, vil det forundre meg om Simen ikke er blant de første navnene Kevin Knappen setter opp når han skal ta ut av lagene sine utover. Det er de gangene man bommer man får oppmerksomhet. Ingen husker de gode spådommene, men de som slo feil står som hogget inn i stein.

Eller svart på hvitt på høyresiden i HAs fotballbørs.