Lørdag vant endelig Storhamar mot et topp-4-lag. Det har kun skjedd én gang i løpet av åtte forsøk denne sesongen.
Det har stort sett blitt tap, tap, tap mot topplagene. Storhamar har også slitt mot de antatt svakere lagene, men da har som oftest keeperne stått på hodet for å holde motstanderne unna. Særlig Oskar Östlund har levert en vanvittig sterk høst i sin nye klubb. 93, 8 i redningsprosent sier det aller meste om svenskens spill. Men det sier også en god del om lagets spill.
Men lørdag var det ikke kun Östlund sin fortjeneste at Storhamar slo solide og sterke Lørenskog 4–3 på fremmed is. Östlund sto en god kamp, men det var ikke 100 trippelredninger, 20 snappredninger eller fem breakaway-forsøk han var nødt til å bryne seg på. Han fikk en del pucker på seg fra langt hold, og han reddet 27 av 30 skudd. Solide tall, ikke bemerkelsesverdige.
Hjemmelaget fikk riktignok 1-0-scoringen på en kontring, men derifra og ut var det Storhamar for alle pengene. Alexander Reichenberg styrte inn 1–1. Lars Løkken Østli limte 2-1-pucken i krysset i power play. Eirik Skadsdammen kriget inn 3–1. Lars Erik Hesbråten satte inn 4–2 i åpen kasse. Kollektivet Storhamar seiret. De gjorde få feil, spilte smart på linjene, varierte presset og scoret i power play. Det er måten å vinne toppkamper på. Nå har laget fått troen tilbake. 17 poeng opp til gull er blitt til 11 poeng i løpet av 14 dager. Her er det muligheter. Kanskje ikke store, men store nok. Det bare å kjøre på.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.