Starten på noe stort?

Storhamar, som hadde vært passive i de to første periodene, kom ut som sultne bikkjer til den tredje perioden, og plutselig fikk backene til Vålerenga langt dårligere tid. De fikk seg en takling hver gang de hentet pucken, og det kostet dyrebare krefter. Storhamar minnet plutselig om 14/15-versjonen av seg selv: Høyt press, bøttesvis av målsjanser og fullt trøkk på tribunen.

Publikum, som har vært flinke til å støtte laget uansett hvordan de har spilt denne sesongen, likte åpenbart det de fikk se i løpet av de siste 20 minuttene mot Vålerenga. De reiste seg, klappet og jublet. Og til slutt fikk de valuta for pengene, da Mikael Zettergren limte et velplassert håndleddsskudd oppe i krysset. Et perfekt skudd som landslagskeeper Steffen Søberg kun hørte lyden av.

Nå håper jeg at laget kan fortsette der de slapp mot Vålerenga sist. Klin de skøytesvake backene til Lillehammer opp i vantet hver eneste gang muligheten byr seg, legg pucker inn på den svensk-polske målvakten med dårligst redningsprosent av samtlige førstekeepere i eliteserien, vend spillet fort. Tredjeperioden mot Vålerenga avslørte nemlig at Storhamar har spillertyper til å løse alle disse situasjonene – selv om ikke Christian Larrivée og Jacob Berglund er med. Nå finnes det ingen unnskyldninger. Her er det bare å kjøre på. Forsett å press høyt! Det liker publikum, 4.663 i tallet sist kamp.