2019 – Fiasko eller første steg mot ny storhet?

Med en knalldeilig 3-2-seier mot Nest-Sotra avsluttet vi sesongen 2019. I dette innlegget skal jeg forsøke meg på en liten umiddelbar evaluering av sesongen.

Nest-Sotra var i form, hadde vunnet 5 av de 6 siste kampene og var på full vei mot kvalik ved seier mot oss. Det brydde ikke Kameratene seg noe om og pløyde over de med kombinasjonsspill og duellstyrke.

Bolkan Nordli hadde nok en god kamp og leverte to fine skåringer. Han ble med det årets grønnhvite toppskårer med sine 12 mål. Meget sterke tall fra en 19-åring.

Kampen så lenge ut til å ende uavgjort, men på overtid smelte Jo Nymo Matland inn et frispark i krysset bak Renze Fij i snødrevet. Defensivt var vi svake i denne kampen også, men offensivt var vi tilbake der vi var før den lille formduppen de 3 siste kampene. Det gir håp for neste år.

Om vi skal forsøke å evaluere litt umiddelbart er sesongen en skuffelse på mange vis. Vi kom altfor sent igang med å etablere et defensivt og offensivt samspill som var bedre enn de andre lagene. Vi ble preget av underlaget i de første kampene og brydde oss i litt for stor grad om ting vi ikke kunne gjøre noe med. Underlaget i åpningskampen mot Skeid og på hjemmebane før vi skiftet ut kunstgresset, skapte utfordringer, men at vi skulle skifte spillestil i så stor grad fremstår som et feilgrep, i ettertid.

Etterhvert satt spillet bedre og bedre, men det ble endel kamper der både marginer og prestasjonene foran mål var for dårlig. Vi vant bla. to flotte seire mot Kongsvinger foran et entusiastisk hjemmepublikum 16.mai og hjemme mot Sandefjord i juli. Totalt sett var første halvdel av sesongen likevel for svak og gav et altfor dårlig utgangspunkt for å kunne kjempe om kvalik.

Mange forventet at det kom til å skje ting i sommervinduet. Det var rykter om storfisker som Marcus Pedersen og Sosha Makani inn. Disse løsningene ble dog for dyre og kun én helt ny mann kom inn. Jo Nymo Matland. Jendal og Abubakar Ibrahim ble hentet tilbake fra sine lån, men det var Matland som kom utenifra.

Matland ble møtt med en viss skepsis. En 32-åring som spilte på et midt-på-tabellen-lag i 2.divisjon som virket som han hadde sine beste år bak seg. Det virket ikke helt som det som skulle få laget til å plukke mer poeng. Matland har dog overbevist meg. Vi trengte virkelig en ny venstreback med tanke på Norbyes svake innsats og Matland var rutinert nok til å gå rett inn på laget uten å ha behov for så mye akklimatisering. Når han i tillegg viste seg å være Tromsøs Roberto Carlos med sine galante frispark ble han et ekstra angrepsvåpen i tillegg.

Sesongen fikk etterhvert en etterlengtet lang opptur. Seieren mot Raufoss borte der Onsrud senker sin tidligere klubb og løper mot banden gav med en eufori av de sjeldne. Det samme gjorde den svært overbevisende seieren mot Start runden etter. Å slå en av de absolutte opprykkskandidatene 4-0 er råsterkt og viste potensiale i gjengen ute på banen.

Til de flestes overraskelse skapte denne perioden en heng på kvalikplassene. Selvom vi tapte mot Sandefjord borte skulle det nærmest avgjøres i en avgjørende kamp mot Kongsvinger. Det endte med skuffelse og tap, dessverre. Vinger spilte absolutt ikke bedre enn oss, skapte ikke like mange sjanser som oss og fremstod ikke som et lag som var spesielt spennende, men de hadde rutinen og en effektiv spiss i Adem Güven. Derfor endte de på kvalikplass og ikke vi.

Mye av sesongens store skuffelse er nemlig den manglende evnen til å skåre mål. Bolkan Nordli har levert med 12 mål, men veldig mange angrep har endt opp i ingenting. Mendy skulle være mannen som gav oss x-faktoren som gjorde at kamper endte i vårt favør. Han ble istedet en hemsko for hele laget. Espen Olsen sa det var en gambling, men det ble dessverre den gamblingen som kostet oss kvalikplass, tror jeg.

Hadde vi hatt en annen spiss som hadde levert varene noe bedre fra dag 1 hadde vi plukket langt flere poeng underveis i sesongen. Det er selvfølgelig lett å si i ettertid. Jeg var også entusiastisk da vi hentet Mendy. Dessverre endte det som det gjorde.

Videre har Norbye vist seg som et realt bomkjøp. Han fremstår uinteressert og passer ikke inn i spillestilen. Å hente en spiller som er vraket fra Tromsø der han ikke passet inn i den spillende spillestilen for å skulle bruke han i en ganske lignende spillestil er litt merkelig. At han i tillegg skulle spille venstreback etter å ha tilbragt størstedelen av fotballivet sitt på høyre fremstår også spesielt.

Man trodde nok at rutinen hans skulle gjøre at han taklet både rollen og spillestilen, men dette forutsetter en karakter bestående av en lyst til å fortsatt lære selvom man er i sin fotballhøst. Det fremstår ikke som om Norbye innehar dette, dessverre.

Jeg kan fremstå tøff her, men jeg blir meget skuffet over rutinerte spillere som er hentet inn for å dra lasset og fremstå som gode rollemodeller og «hjelpetrenere», men som ikke evner/gidder å ta denne rollen. Dette om det så er Vaagan Moen, Norbye eller Sylling Olsen.

Norbye og Mendy er som sagt bomkjøpene til Olsen. Her fremstår det som man har gått for navn fremfor spillere som det er større sjanse for at de passer inn. Jeg kunne lagt skylden på Olsen, men jeg vet dette ikke bare er hans skyld. Det er flere som tar avgjørelser om hvem som skal  hentes inn i Ham-Kam.

Om man skal fordel skyld for Mendy og Norby må man også fordele honnør for de vellykkede signeringene. Skogvang Pedersen har fremstått mer og mer som en høyreback som kommer til å holde et høyt OBOS-nivå i mange år. Kanskje han tilogmed kunne få sjansen på nivået over. Johnsen synes jeg også har hevet seg utover sesongen og fremstår som en arbeidssom kaptein og ledertype som går foran. Enkerud har vært anvendelig, målfarlig og jobber som en husmann under vårønna.

Færø var også meget god før skade- og helseproblematikken ødela for han i sommer. Sildnes får også godkjent, selvom jeg forventet enda mer av han. Han har fremstått noe sliten og man får håpe han har trengt denne sesongen for å tilpasse kroppen til å spille kamp hver eneste runde. At han har gått skadefri gjennom sesongen gir ihvertfall meg trua på en knallsesong av Silda neste år.

Gleditsch så også ut som en fin signering før han igjen ble alvorlig skadet. Spillere som han, som er i alderen 19-24, men som enda ikke har slått gjennom på det øverste nivået, men som har potensiale til det håper jeg blir kjernen i overgangene fremover. Der har man potensielt store gevinster å innkassere. Da må Olsen få muligheter til å hente inn disse fremfor has-beens fra eliteserien.

Likvel trenger vi noen rutinerte spillere med lederegenskaper. Spesielt bakover i banen. Ryktet forteller at en slik spiller skal nærme seg Ham-Kam nå. Hvem er så dette? Og hvordan vil han heve klubben?

Det blir en veldig spennende vinter nå. Jeg tror, i tillegg til i spillerstallen, kommer til å skje ting i det sportslige lederteamet som kommer til å slå positivt ut. Og i stallen blir det mye utskiftninger. Dette får vi nok mer info om de nærmeste dagene. Jeg kommer også til å ta opp i neste innlegg litt mer om hva jeg tror kommer til å skje og hvilke spillere vi kan regne med neste år.

Jeg føler meg ganske sikker på at Olsenbanden kommer til å treffe enda bedre på signeringene før den neste sesongen og at de som er i stallen kommer til å bli enda bedre i spillestilen som nå er satt.

Hva håper DU skjer? Hvilke spillere vil du ha med videre og hvem kan vi kvitte oss med?