Coronafri mimring, del 1

Det er ikke ignoranse å ville lese om noe annet enn sykdom, økonomisk kollaps eller den nye risikosporten hytteturisme. Det er helt menneskelig å få tankene over på noe annet, ihvertfall for en stakket stund. Derfor får dere nå et innlegg helt upreget av dagens absurde situasjon.

Det er lite å presse ut av dagens Kamma-sitron. Spillerne får verken lov til å trene organisert eller spille treningskamper. Derfor blikker vi bakover igjen. Mot fortiden.

Kjedsomheten i dagens karantenehverdag har skapt ulike «utfordringer» som folk gir til hverandre i sosiale medier. Jeg har et noe anstrengt forhold til dette «elleville» fenomenet, men for å bryte monotonien svarte jeg på en her om dagen.

Utfordringen lå i å finne en startoppstilling med spillere fra 11 forskjellige nasjonaliteter som har spilt på ditt favorittlag. Det høres kanskje ikke vannvittig vanskelig ut, men det var faktisk ganske utfordrende.

Her følger med det første del av mitt lag som jeg har valgt å sette opp i en 4-3-3-formasjon:

Keeper:

Få nasjonaliteter å velge fra her. Vi har hatt Eddie Gustafsson, en knallkeeper, som kanskje ikke hadde sin karrieretopp i Kamma, men jeg ville spare det svenske flagget til noen andre. Den norske plassen ville jeg også spare og valget falt med det på Lukasz Jarosinski.

Kritisert av mange, medregnet meg, i fjorårssesongen, men den sinte polakken kan se tilbake på en bra tid i Kamma. Ble hentet før 2017-sesongen fra Godset. Emil Holst hadde i de foregående sesongene levert noe ustabilt (slik unge keepere ofte gjør), og nå SKULLE vi rykke opp. Vi med det en keeper vi kunne stole på og «Jaro» var mannen. Spilte med med autoritet i feltet og var god på streken. Var også en mer vokal keeper enn vi hadde hatt de foregående sesongene og alle som har sett en Kammakamp, enten på TV eller stadion har hørt «AWAY!» skreket med autoritet og høyt volum fra keeperens munn.

Har ikke funnet seg noen ny klubb etter tiden i Kamma og bor i stunden fortsatt i Ottestad med kone og barn.

Høyreback:

Kanskje den enkleste spilleren å plukke ut. Vi har hatt få internasjonale høyrebacker, men vi har hatt én som utmerker seg noe fryktelig. Jeg snakker selvfølgelig om Belgieren Axel Smeets. Det ble desverre bare med to sesonger for Ham-Kam før han måtte gi seg pga skader, men i denne perioden spilte han alt han kunne. Selvom han var halvskadet var han blant de beste i landet. I 2004-sesongen, når han kom, var han den norske ligaens aller beste høyreback og ble belønnet med en plass på årets lag.

Axel var bunnsolid 1-mot-1 defensivt, posisjonerte seg alltid smart og hadde driv med ballen. At han i tillegg hadde et høyreben som både kunne slå gode innlegg og skyte gjorde han til en publikumsfavoritt på Briskeby.

Har etter karrieren jobbet som agent (blant annet for Ante Vitaic) og er idag speider for Anderlecht.

Midstopper:

Det har vært flere svensker i Ham-Kam, men ingen har vært så populære som Glenn Leif Ståhl. 125 kamper, 4 mål og full pinne og innsats gjennom samtlige kamper.

Ståhl kom til klubben før 2001-sesongen sammen med to andre svensker, Per «Palle» Johansson og Sebastian Wiklander. På tross av sin noe lave høyde hadde han timing og klokskap til å vinne dueller og bryte foran. I tillegg hadde han en god pasningsfot som startet mange angrep nede i banen. Glenn Leif trener for tiden Runavik på Færøyene.

En ekte Kamma-legende.

Midtstopper:

«Juha! Juha! Juha, Juha, Juha».

For noen år siden kom jeg over et liveopptak av Jokke-bandet Valentourettes. Mellom bortimot hver eneste sang ble det meget enkle, men effektive «Juha-ropet» skreket ut. Det forteller trolig mest om promillenivået til det jeg antar var Kammasupporters, men også endel om det ropet og endel om spilleren – Juha Pasoja.

Mannen med det erkefinske navnet og det erkefinske utseendet hadde selvfølgelig en erkefinsk spillestil. Hard som granitt, sterk som en jerv og med en stor firkanta panne. Mannen vant selvfølgelig de fleste hodedueller. I tilegg var han bunnsolid på straffer, noe som sørget for hele 20 mål på hans drøye 90 kamper for Ham-Kam. Det er meget høye tall for en midtstopper. Mål ble det også mot Alta i 2009, hele 3 stykker, og Juha er den eneste stopperen jeg vet om som har hattrick i Kammatrøya. Juha avsluttet Kamma-karrieren ulykkelig med nedrykk på Sarpsborg stadion i 2009. Sittende igjen alene på benken med et resignert blikk fikk han høre ropet sitt gjalle en siste gang fra de 30 som stod igjen i regnet etter kampen.

«Juha! Juha! Juha, Juha, Juha»

Venstreback:

Kamma har bare hatt to amerikanere, Jonathan Borrajo og Ramiro Corrales. Borrajo var en helt grei back der, men Corrales var på et nivå helt i Norgestoppen. Ramiro var opprinnelig midtbane da han signerte før 2005-sesongen, men imponerte ikke nevneverdig i sin første periode i Kamma. Etterhvert så Ståle en venstreback i amerikaneren og der fant han seg til slutt til rette. Opp og ned venstrekanten som en jojo terroriserte han høyrebacker landet rundt. Defensivt ble han også bedre og bedre, men det som folk la merke til var hans deilige venstrefot.

Den viste han gjennom å skru inn noen meget vakre frispark. 2006-sesongen var han meget sterk og ble kåret til årets spiller av både H-A og Banden, men Corrales ble plutselig svært værsyk og ville hjem til junaiten etter at vi rykket ned det året. Da Brann så kom på bordet med en sjekk av de sjeldne ble hjemlengselen kurert og Ramiro dro dit og var skadet i ett år. Deretter dro han tilbake til San Jose Earthquakes, ble kaptein og avsluttet karrieren der i 2013.

Det var keeper og forsvaret. Resten av laget kommer om noen dager.

En siste oppfordring tilslutt – bidra gjerne til spleisen jeg har opprettet til støtte for Ham-Kam.

spleis.no/hamkam2020