Hvorfor jeg hater Nest-Sotra

Jeg vil si noe om mitt forhold til Nest-Sotra.

Jeg hater Nest-Sotra.

Ikke hele tiden naturligvis. Når øynene farer over OBOS-ligatabellen og lagnavnet møter bevisstheten min da er de en naturlig del av fotballfloraen og jeg tenker ikke på de med verken hat eller kjærlighet.

Men når de åpner kjeften og skriker, som syke sjeler, kan man få et innblikk i usportsligheten som preger hele deres skamløse fotballtilværelse. Hvis de får et lite puff av en motspiller legger de seg og ruller om som om det skulle ha stått om livet. Etterpå spretter de opp og dytter alt som kommer i sin vei. De eier ikke samfunnsånd.

LES OGSÅ: Pål Jacobsen «Pinlig for fotballen»

Da tenker jeg at jeg er glad jeg ikke kjenner en Nest-Sotra-spiller personlig, sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde høflig mot vedkommende.

Da vi møtte de ifjor var jeg sint og jeg vet at hat er et sterkt ord, men etter den kampen hatet jeg Nest-Sotra. Man hater de som konsekvent går inn for å ødelegge for de man elsker. Og det gjorde Nest ifjor. Det er uten tvil det mest usportslige laget jeg har sett på en bane. De kan tilogmed måle seg mot Jugoslavia da Norge møtte de i 2000. Pål Jacobsen har sett en og annen fotballkamp, men også han var nærmest sjokkert etter denne kampen.

Prinsipielt hater jeg filming og håper alle Kammaspillere holder seg for gode til det. Til tross for dette jublet jeg enormt når Abu slang seg og skaffet oss straffe i sluttminuttene i mai i fjor. Snakk om å smake sin egen, ekstremt uspiselige, medisin.

Når man i tillegg kan nevne at de presterte et snitt på 314 tilskuere (lavest i OBOS-ligaen i fjor) forstår man at dette laget ikke har appell noe sted og ikke generer ekstra interesse for divisjonen.

Nå skal vi møte de igjen. Den ekstreme kynismen og usportsligheten lever fortsatt og det blir en tøff kamp. Vi må fortsette utviklingen fra Tromsdalenkampen.

Mot Tromsdalen så man et lag som spilte langt mer kontrollert og ballbesittende enn i serieåpningen. Til tider klarte vi å gjennomføre mange trekk i laget og vi var aggressive i gjenvinningen. Siden vi ikke hadde like mye strekk i laget som mot Skeid klarte vi å ha mange mann rundt motstanderens ballfører. Det førte til at Tromsdalen enten mistet ballen eller slo dårlige pasninger. Rytmen og timingen offensivt sitter ikke 100% og endel spillere er ikke i toppform ennå. Likevel ser man at vi klarer å skape sjanser, både gjennom offensivt kombinasjonsspill og individuelle prestasjoner. Det er gledelig.

Defensivt så det også bedre ut. Færø er raskt oppe i motstanderne og om han ikke vinner duellen forstyrrer han såpass at det ikke blir noen store muligheter. På slutten av kampen mistet vi konsentrasjonen på et par cornere og da så man hvor sårbare vi kan være. Jaro gjorde dog heldigvis opp for en dårlig posisjonering på Tromsdalens 1-0-mål og viste gode reflekser.

Det viktigste var 3 poeng og at vi viser vi kan vinne kamper selvom vi har noe utviklingspotensiale i spillet og selvom underlaget er dårlig. Det er veldig få grunner til at utviklingen skal stoppe opp nå. Jeg har trua på en ålreit vårsesong, selvom det blir tøft. Neste hjemmekamp blir spilt på flunkende nytt kunstgress, noe som trolig vil passe spillestilen vår godt.

Men først skal vi banke Norges mest usportslige lag!